Kategoriarkiv: GAPS

Gulrotsuppe, sterk, søt og kremet

Hot gulerot suppe

Dette er slik jeg lagde suppen første gang.

  • 1,2 kg frosset kraft, kjøtt og fett fra kraftkoking av bein fra  økologisk storfe
  • 700 g gulrøtter ble 544 g etter skrelling
  • 168 g rødbet ble 150 g etter skrelling
  • 1 ingefærbit på størrelse med ytterste tommel ledd
  • 1 hel hvitløk veide 59 g ble delt i båter
  • 1/3 ts spiskummin
  • 1/2 ts chili – eller frisk chilli. Styrken varierer veldig så tilpass mengden. Det skal bli skikkelig sterkt før rømmen kommer i.
  • 3 ts. tørket basilikum kan brukes med frisk basilikum er aller best.
  • 1/2 ts havsalt eller Himalayasalt
  • 5 trekk med grovkvernet pepper

VIKTIG LÆRING SOM JEG ALLTID TAR HENSYN TIL NÅR JEG BRUKER HVITLØK NÅ FOR TIDEN:

I 2001 var det en gruppe Israelske forskere som fant ut at man lett kan ødelegge hvitløkens helsegevinst ved å varmebehandle den straks den er knust. Rå hvitløk inneholder alle de aktive ingrediensene  for å lage allicin som er den kraftigvirkende antibakterielle oljen vi kan nyttiggjøre oss fra hvitløk.  Alle ingrediensene er tilstede i hvitløken, men selve allicin blir ikke laget før vi har knust og blandet hvitløken. Løsningen er.  Knus eller finhakk hvitløken, bland den og vent minst 10 minutter før vi varmebehandler den.

Kilde: Side 52 i» Eating on the Wild side» av Jo Robinson

Råvarer til gulerot suppe

Tinte kjøttkraften og tilsatte resten i biter.  Kokte opp og småkokte i 40 minutter.  Brukte stavmikseren slik at alt ble en kremet sterk orange suppe.

gulerot suppen under koking

  • Tilsatte 80g ( 2 toppede ss) økologisk rømme fra Rørosmeieriet, og smaken ble avrundet.

 

Noen synes kanskje at den fortsatt er litt sterk, og da er det bare å tilsette mer rømme.

  • Luftløk ble kuttet i biter og strødd oppå som pynt og smak.
  • Server rømme ved siden av slik at alle kan tilsett litt i sin egen tallerken, slik at den blir passe sterk for den enkelte.

Denne skal jeg lage igjen.  Det er passe til 3-4 personer avhengig av hvor sultne de er.

Inspirasjonen til denne kom fra en oppskrift fra  kjøttfri mandag hos Fremtiden i våre hender. http://www.framtiden.no/blogg/matbloggen/gulrotsuppe-med-ingefar.html

Vi holder på med en prosess for å helbrede en skadet fordøyelse og er derfor opptatt av å lage supper av ekte kraftbein fra økologiske dyr.

 

 

Rekesalat med sauerkraut

Rekesalat

Rekesalat

Veldig lettvint og veldig godt.

Det er viktig at rekene enten er gode ferske reker som vi renser selv eller Reimes reker.  Alle de andre merkene smaker ikke like godt.  jeg tror det er fordi de er laget av frosne reker, mens Reimes er laget av ferske reker.

Sauerkrauten er laget av rødkål eller en blanding av rød og hvit kål. . Det gir en fin rosa farke på sausen og syrligheten passer veldig bra sammen med rekene.  Bruker en sauerkraut som det er lite karve i.

Jeg kjøper Rørosrømme og setter den  8 timer ekstra i romtemperatur før jeg setter den i kjøleskapet.  dette gjør jeg for å fermentere bort de siste restene av melkeprotein.

Server gjerne på en seng av isbergsalat.

Til 1 porsjon – forrett

  • 60 g reker
  • 60 g rør sauerkrat med lite karve
  • 15 g rømme
  • 15 g Hellmanns majones

Hell væsken av rekene og sauerkrauten

Bland alt sammen og sett kjølig til servering

Til 10 personer

  • 600 g Reimes Rreker
  • 600 g sauerkraut – hjemmelaget og levende
  • 150 g rømme
  • 150 g Hellmann majones

 

 

6 måneder på GAPS – Hva skjedde

Koking av kraft til suppe

Koking av kraft til suppe

Leste «Gut and Psychology Syndrome» av  Natasha Campbell- McBride ganske intensivt i 2 uker. Det stod mye smart der, så jeg fant at jeg ville starte dietten og heller lære mer etterhvert.  Det stod anbefalt å starte med introduksjonsdiett, så det gjorde vi.  9 juli 2013 startet 4 av familien som var hjemme denne sommeren.  Vi er 2 voksne og 2 unge voksne. Når høsten kom var det noen som flyttet, men de fortsatte med dietten på egen hånd.

I boken stod det at det at introduksjonsdietten normalt varer i 6 mnd, men at det kunne ta mye lenger tid, og at noen kunne gå gjennom alle fasene av dietten i løpet av få uker. Jeg trodde vi skulle tilhøre den siste gruppen, men nå er det gått 6 mnd. og noen av oss er på siste trinn i introduksjonsdietten og noen er kommet litt kortere.

I julen kom en av oss til å ta på sin egen albu. Han la merke til hvor myk og glatt albuen var blitt.  Vi andre kjente også etter og fant ut at albuen var mye mykere enn før.  Vi kunne se at de av oss som hadde tatt 1 ss med extra virgin oliven olje hver dag hadde mykere albuer, og større forskjell fra tidligere enn de som ikke hadde vært like flinke med å ta olivenolje på daglig basis.  Vi prøvde å tenke etter hva som hadde endret seg siden i sommer, og fant ut at det var en god del større og mindre ting. Tidligere veldig tørre og skjellete felter på ankelkuler, albuer og hæler er nå helt forandret hos alle.

Jeg legger merke til at jeg nå kan balansere på 1 ben mye lettere enn før. På aerobic har jeg alltid hatt problemer når jeg skal stå på 1 ben.  Det er ikke uendelig lett nå heller, men jeg klarer å unngå å måtte sette det andre benet i bakken for å støtte meg.

Så lenge jeg kan huske har jeg ikke klart å rette bena helt ut, men nå er det mulig.  På aerobicen har det vært en øvelse det vi skal ta armene inn til hodet på begge sider samtidig.  Det var ikke mulig for meg før.  Jeg klarte kun å ta den ene armen om gangen inntil øret.  Nå er det lett å ta begge armene inn til ørene samtidig.

Når det gjelder smerter i magen er det store forskjeller. Gjennom hele livet har jeg vært vant til å ha vondt i magen.  Jeg trodde følelsen av å være tung i kroppen og ha mye vondt i magen var helt normalt.  For 3 år siden ble jeg inspirert til å starte en diett uten sukker, melk eller gluten.  Det gjorde en stor forskjell.  Jeg følte meg mye lettere i kroppen og hadde ikke alltid vondt i magen  lenger.  Det var likevel ikke helt bra.  Følelsen av vondt i magen kom og gikk uten at jeg skjønte hvorfor, selv om jeg ikke spiste hverken melk, sukker eller gluten.  Etter å ha startet å lese i GAPS boken fikk jeg mange tanker om hva det kunne være, og ble ivrig på å teste ut dette.  Jeg får fortsatt av og til vondt i magen. Det er mye sjeldnere enn før, og det løser seg alltid ved å ta et lite steg tilbake i dietten. Jeg har som oftest en ide om hva som kan være årsaken, og ved å teste ut finner jeg som regel årsaken.  Det er noe jeg har spist som det er litt for tidlig for meg å spise, og når jeg holder meg unna dette går det bra.

Når det gjelder min egen psyke er det ikke så lett å se noen forskjell for meg selv. Kan kanskje se at jeg er noe gladere enn før og det er mulig jeg har litt lettere for å se flere sider av en sak, og forstå andre bedre enn før.

Når det gjelder de andre har jeg fått noen uttalelser:  Jeg vil fortsette med dietten fordi det er en generell forbedring. Det er vanskelig å huske akkurat hvordan det var.  Mye virker litt lettere.  Bedre karakterer, lettere å ha dialog med andre.  Lettere å se andres behov.  Sjeldnere følelse av deprimerthet.  Ulempen er at det krever mer planlegging og mer tid enn før.

En annen uttalelse er: Bedre fordøyelse.  Føler meg gladere. Føler meg mer kvikk og rask om morgenen enn før.   Før måtte jeg haste på do med diare hver eneste morgen.  Dette var noe av det første som endret seg etter GAPS.  Jeg må fremdeles på do om morgenen, men det er ikke like travelt, og det er ikke lenger løs diaré.  Huden kjennes mange år yngre ut.  Før føltes huden på hendene nesten som papir, nå er det mye mykere og glattere.  Albuene er det spesielt stor endring på.  De var harde og tørre og skjellete.  Nå er de utrolig myke og glatte. Ulempen er at jeg må holde meg til dietten.  Det er vanskelig når jeg er andre steder der det er tilgang til all slags mat.  Føler meg rar og annerledes og utenfor sosial mainstream.   Det er vanskelig å unngå å spise annet en juice før kl. 10:00 om formiddagen.

Ting som skjer som tidligere kunne bli møtt med fornektelse og stahet har nå mye større sannsynlighet for å bli møtt med forståelse og omtanke.   Diettbrudd blir veldig synlig når det gjelder dette.  Et eksempel er eplejuice fra butikken, uansett kvalitet blir resultatet mindre forståelse for andres behov.

Det har ikke bare vært lett.  Masse usikkerhet på om vi gjør rett, og i starten var det en periode hvor de fleste av oss følte seg veldig slitne og trøtte.  Noen av oss har hatt tilfeller av kvalme pga. for mye fett på en gang.  Dette skjedde spesielt i startfasen.

Vi er alle motiverte for å fortsette GAPS dietten nå ved inngangen til 2014.  Det blir spennende å oppleve utviklingen etterhvert som vi nå går over på full GAPS.  Vi vil fra denne opplevelsen alltid ha med oss kunnskapen om suppe fra kraftbein og dens helbredende virkning.

 

Syrnede grønnsaker i Polsk tradisjon

agurk + krydder           

Jeg har tidligere gått to kurs i hvordan lage melkesyregjære grønnsaker, henholdsvis Kim-Chi og Sauerkraut. Det jeg savnet var å lære mer av noen som har lært melkesyregjæring i en uavbrutt tradisjon fra sine forfedre. I september var jeg i Polen og lærte tradisjonell syrning av grønnsaker av Ewa Gzela. Det var et veldig hyggelig møte med Ewa og hennes sønn Mariusz som fungerte som tolk.  Ewa hadde lært syrning av grønnsaker fra sin bestemor, og praktiserte selv.  Hun fortalte at de fleste i Polen nå for tiden kjøpte syrnede grønnsaker på marked og i butikker, og det kunne jeg selv se. Melkesyregjærede agurker og kål var til salgs i alle dagligvarebutikker og på torg.

Til min overaskelse ser det ut til at de i Polen i all hovedsak bare lager 2 typer syrnede grønnsaker.

  • Syrnede agurker
  • Syrnet kål eventuelt med gulerøtter og løk.

Det er tydelig at noen liker å ha det veldig surt, mens andre ønsker å ha det bare litt syrlig.  Jeg var på et marked og der solgte de ulike sure agurker, og når jeg spurte hva som er forskjellen så var det noen som var 2 dager fermentert, og noen som var 5 dager fermentert. De som var 2 dager fermentert smakte nesten som slangeagurk, mens de andre var ganske så sure.  Ewa og sønnen ville ha det lite syrlig, men jeg likte bedre de som var mer syrlige.  Informasjonen jeg skriver opp her er etter tradisjonene fra Ewa, og vi må la det stå flere dager dersom vi ønsker å ha produktet skikkelig syrlig.

SURE AGURKERVaske agurker

Pepper rotlaubærhelle saltvann på agurker    

Saltmengden varierer avhengig om man skal lage litt syrlige agurker med kort holdbarhet eller om det er agurker for vinterlagring. Jeg har notert 2 toppede ss /liter kokt vann for vinterlagring og 1 toppet ss salt for kort holdbarhet.  Dette tilsvarer ca 10 – 15 g salt pr. ss.  Jeg er litt usikker på mengden frø, men dette som jeg skrev her er det jeg selv brukte etter turen til Polen.

  • Agurkene sorteres og de fine vaskes og pakkes tett ned i en krukke.
  • 1 ss sennepsfrø has i bunnen av krukken sammen med et par kvister dill, eller 1 ss dillfrø + 1 laubærblad
  • 2- 3 fedd hvitløk mellom agurkene
  • 2 – 3 biter pepper rot mellom agurkene
  • På toppen
            • 2 – 3 blader fra kirsebærtre eller solbærbusk for å forhindre mugg på toppen
    • 1 par laubær
    • 2 ss dillfrø
    • 1 ss sennepsfrø
  • Fyll saltvannet over agurkene til det står over innholdet i krukken.  Hvis det er for lite, så lag mer saltvann.  1 toppet ts salt til 1/2 liter vann
  • Sett lokket på
  • La krukken stå på kjøkkenet i 2-3 daget til 1 uke avhengig av hvor sure vi vil ha agurkene.  Det er lurt å smake seg fram

SUR KÅL

kålhode

Ewa fortalte at den faste hvite kålen er den aller beste å bruke. Den er ennå bedre å bruke sent i sesongen.  Hun fortalte også at kålkjernen inneholder mest C-vitamin, slik at det er viktig å ha kjernen med i den syrnede kålen. Når hun var liten pleide barna å få den syrnede kjernen til å gnage på.

snitte kål

  • Finsnitt kålen
  • Tilsett 20 g salt pr. kg kål.
  • Bland kål og salt godt sammen, og dytt det ned i en bolle
  • Legg tallerken oppå
  • La det stå i romtemperatur i 3 – 4 dager, til det kommer væske ut av kålenkål
  • Pakk den saltede kålen hardt ned i en krukke – feks. 10 cm diameter
  • Strø på litt karve, mest på toppen for å hindre muggdannelse.
  • Ta et tynt langt redskap og lag hull gjennom kålen ned til bunnen slik at væsken kan stige opp.  Lag 3 – 4 slike hull i en 10 cm diameter krukke
  • Ta en rent håndkle og legg opppå kålen med hullene gjennom inni krukken.
  • legg en ren sten oppå håndkleet.
  • La krukken stå på en kald plass i   8°C – 10°C i minst 14 dager for å modnes.
  • Pakk den sure kålen godt ned i glass/ krukker og skru lokket tett på.  Pass på at det står væske over grønnsakene.  Lagres ved 4 grader.glass med kål

Variasjoner av syrnet kål i Polsk tradisjon.

  • Tilsett noen skivede epler til kålen før syrninge eller etterpå.  Begge deler gjøres.
  • Tilsett 1/2 kg revet gulrot til 5 kg kål og ha med i syrningen.
  • Mengden karve varierer, oppfatter at det er noen som lager helt uten.
  • 1-3 laubærblader til 1 kg kål kan tilsettes (forhindre muggdannelse)
  • Dillfrø kan tilsettes
  • Kålsalat lages av syrnet kål +skivet løk + revet gulrot og eventuelt skivet eple + olivenolje+ pepper.
  • Alle ingrediensene til kålsalaten (kanskje unntatt olivenoljen) kan has i før syrningen også.

 veien derfra

 Og så dro vi videre på en regnfull dag…..

.

En fantastisk bok om helbredelse av fordøyelsen med mat

Jeg har nettopp lest Dr. Natasha Campbell-McBride sin bok: «GAPS; Gut and Psychology Syndrome».  Hun har flere blogger, og den om GAPS er her.http://gaps.me/

Boken belyser på en troverdig og lettlest måte at årsaken til mange sykdommer er en fordøyelse som har gått feil. Den beskriver hvordan feilene kan oppstå, og gir en detaljert beskrivelse av hvordan vi på en naturlig måte kan reparere fordøyelsen ved å legge om kostholdet. Alle påstander har enten henvisning til forskningsresultater, eller er basert på kliniske erfaringer og en god sannsynligjøring av årsaksammenhenger.

GAPS boken har fokus på en naturlig behandling for autisme, dysleksi, depresjon, koordineringsproblemer, ADD, ADHD og Schizofreni.  Hun har også skrevet om andre sykdommer. Dette gjelder alle sykdommer som i sin natur er problemer med fordøyelsen så som IBS (irritable bowel syndrome), ulserøs kolitt, chrons sykdom, cøliaki, magesmerter, oppblåst mage, diarre, mye luft i magen  og annet. Det gjelder også sykdommer som astma, allergi, eksem og matintoleranser. Hun har skrevet en bok om hjertesykdommer som heter:»Put your hearth in your Mouth». Det er samme behandling her også.

En av grunnene til at jeg liker boken så godt er at alle ideer som presenteres blir forklart og begrunnet på en måte som henger sammen og er lett foreståelig for meg.  Et eksempet er salt, hvorfor rent bordsalt er skadelig, og hvorfor uraffinert havsalt er mye bedre.  Dette har jeg hørt fra mange ulike kilder, men aldri tidligere helt forstått hvorfor dette er slik.

Boka forteller hvordan fordøyelsen vår skal fungere, og hva som kan gå galt, og hvordan vi kan rette opp feilene.  Jeg beskriver her den delen av dette, som jeg har tatt mest til meg.

Et viktig del av vår tarm er de siste 3,5m av tynntarmen  kalt Ileum.  Den er dekket av lymfeknuter som er en viktig del av vårt immunsystem. Lymfeknutene filtrerer lymfevæsken og fjerner bakterier, virus, sopp, døde celler og ulike toksiner. De fungerer som et fengsel for disse, og forsøker å destruere det de har fjernet. En annen viktig funksjon for lymfeknutene er å produsere lymfocytter til bekjempelse av infeksjoner. Lymfeknutene består selv hovedsakelig av lymfocytter og når det er en infeksjon på gang kan de bli store, betente, og noen ganger smertefulle.

Vi mennesker er et økosystem for milliarder av ulike mikroorganismer som lever i oss, i en tett symbiose til begges fordel.  Vi kan ikke leve uten dem. Den største mengden er 1,5 – 2 kg bakterier i tarmen til en frisk voksen, som kan deles i 3 ulike typer.

De snille tarmbakteriene trenger vi for at fordøyelsen skal fungere og de produserer mange vitaminer for oss. Vitaminer har kort levetid i kroppen, og det at de blir kontinuerlig produsert gjør dem tilgjengelige. En vitamintablett om dagen blir alt for sjelden. De snille tarmbakteriene er i hovedsak Bifidobacteria, Lactobacteria, Propionobacteria, fysiologiske stammer av E.Coli, Peptostreptococci og Enterococci.  De snille tarmbakteriene danner en beslyttelse av vår fordøyelseskanal mot all invasjon utenfra, enten det er skaldelige bakterier, gjær, halvfordøyde matrester, rene giftstoffer eller annet. De snille tarmbakteriene er også en viktig kilde til energi og næring til cellene i tarmveggen.

De opportunistiske tarmbakteriene er nyttige for oss i moderate mengder, men mange ulike sykdommer kan oppstår når tarmbakteriene, gjærcellene, virus eller annet som vi trenger få eller ingen av kommer ut av kontroll og blir mange. De tar plassen de snille tarmbakteriene skulle hatt. De vanligste er: Bacteriods, Peptococci, Staphylococci, Streptococci, Bacilli, Clostridia, Gjær, Enterobacteria (Proteus, Clebsielli, Citrobacteria etc.) Fuzobacteria, Eubacteria and Catenobacteria.  Ute av kontroll kan hver av disse avgi giftstoffer i slike mengder at det forårsaker alvorlige sykdommer.  De vil også kunne lage hullet i tarmveggen slik at stoffer som ikke skulle vært over i blodbanen likevel kommer dit. det er hullene i tarmveggen som vanligvis er mekanismen for matinotleranser.

Bakteriene som er på gjennomreise i fordøyelseskanalen sammen med mat og drikke blir normalt holdt i sjakk av en film av snille tarmbakterier på veggen av vår fordøyelseskanal. Dette er vanligvis gram negative bacilli fra omgivelsene. Dersom vi ikke har nok snille tarmbakterier kan vi bli syke av disse gjennomreisende bakterier.

Tarmtottene heter villi, og har en overflate av enterocytter som utfører den avsluttende fasen av fordøyelsen og absorberer næringen fra maten. Enderocyttene må arbeider veldig hardt, så de trenger å være friske og spreke. De blir konstant fornyet ved at de  blir til i dalbunnen, og beveger som opp til toppen av tarmtottene før de dør og tas med i strømmen gjennom tarmen og ut.  For at næringsopptaket skal fungere må denne fornyelsesprosessen fungere. Fornyelsesprosessen er avhengig av at de snille tarmbakteriene er tilstede i et tilstrekkelig antall.

På overflaten av enterocytten er det microvilli med ensymer som er nødvendige for nedbrytingen av matmolekylene. Når fornyelsesprosessen av enterocyttene ikke fungerer blir microvilli gamle og dårlig fungerende. Dette medfører at maten ikke blir tilstrekkelig fordøyd og kan komme delevis nedbrutt over i blodstrømmen og gjøre stor skade.  Eksempelvis rester fra gluten og melk kan ha opiate molekyler som kan nå hjernen og gi helt feile beskjeder til hjernen og imunsystemet.

Fiber i maten brytes ned av de snille tarmakteriene, slik at det blir bra næring for oss.  Dersom vi ikke har et tilstrekkelig antall snille tarmbakterier så blir fiber mat til de opportunistiske tarmbakteriene slik at de kan bli flere. Dette gjør at eksempelvis betennelser av tarmveggen øker.  Betennelser i tarmveggen gir diare.

I tillegg til fiber er også melkesukker Lactose avhengig av de snille tarmbakteriene for å bli nedbrutt på en god måte.  Den aller beste bakterien til dette er den fysiologiske grenen av E.Coli.

Førstelinjeforsvaret for immunsystemet vårt er den biologiske filmen av snille tarmbakterier som beskytter tarmveggen vår. Eks. I celleveggen til Bifidobacteria produseres Muramil Dipeptid som aktiverer veksten av lymfocytter slik at celleveggen i en velfungerende tarm er tettpakket med lymfocytter klar til å beskytte kroppen mot alle invasjoner.  Lymfosyttene produserer også sekretorisk immunglobulin A ( IgA) som har som oppgave å beskytte å beskytte slimhinnene ved å inaktivere og tilintetgjøre invaderende bakterier, virus, sopp og parasitter.  Når det er en film av snille tarmbaktereier holder IgA seg ung og frisk, mens de eldes og dør hurtig når denne filmen mangler.

Uten tilstrekkelig antall snille tarmbakterier får neutrofiler og makrofager problemer. De samler seg i infisert og betent vev, og vil normalt renser opp ved å svelge og destruere virus, giftstoffer og avfall fra celler og bakterier.

Med en film av snille tarmbakterier på veggen i fordøyelseskanalen er det gunstig at cellene i tarmoverflaten og bakteriecellene bytter antigener. Dette øker effektiviteten i den lokale immunresponsen. Det uheldige er at mange av de sykdomsfremkallende mikrobene har den samme evnen til å bytte antigener med cellene i tarmveggen. Det spekuleres på om dette er mekanismen bak auto immune sykdommer der kroppen angriper sitt eget vev.

Th1 immunitetcellene er førstelinjeforsvaret, eks, IgA. Th2 er andrelinjeforsvaret som er ansvarlig for immunitet i kroppsvæskene i kroppen. De viktigst i andrelinjeforsvaret er Interlukiner 4,5,6 og10 samt alfa interferon og IgE. Immunglobulin E er herren over allergiske reaksjoner i kroppen. IgE er veldig aktiv i personer med astma, eksem, høyfeber og andre allergier.  Når førstelinjeforsvaret til immunsystemet slipper angripere gjennom til andrelinjeforsvaret, som ikke er bygget for å forsvare et direkte angrep på denne måten blir IgE og andre overaktive. Når filmen med snille tarmbakterier ikke fungerer kommer hele immunforsvaret ut av balanse, med for lav Th1 og for høy Th2.  Dette er vanlig å finne hos alle med GAPS tilstander i kroppen.

Et immunsystem blir underernært uten kontinuerlig tilførsel av næring, vitaminer, mineraler, aminosyrer og fett. Når de snille tarmbakteriene ikke har kontrollen vil de sykdomsfremkallende bakteriene ta deres plass gi fra seg toksiner og forgifte immunsystemet. Et immunsystem til en person med feil tarmflora vil lett være svekket pga næringsmangel, forgiftet og helt ute av balanse.

Boken har et eget kapittel om hva som er årsaken til at de snille tarmbakteriene ikke befolker tarmen vår som den skal.  En viktig årsak er ulike antibiotikakurer som utrydder de snille tarmbakteriene og legger plassen åpen for de sykdomsfremkallende. Det er beskrevet hvordan de ulike typene antibiotika fungerer. Giftige stoffer vi får i oss fra omgivelsene spiller en rolle her. Det er også slik at barn ved fødselen får tarmbakteriene fra mor, og dersom hennes flora er forstyrret vil barnet overta denne. Babyer som får morsmelk har en mye bedre tarmflora enn de som får erstatning. Maten er en vesentlig faktor også for de som er forbi babystadiet.  Stivelsesholdig mat og komplekse karbohydrater forer spesielt sopper og en del patogene bakterier.

Alle med en overvekst av sykdomsfremfallende bakterier og sopp i tarmen har sin egen helt personlige flora.  Dette er årsaken til at symptomene som oppstår er så veldig ulike fra person til person.

Helbredelsen er billig og enkel, men vanskelig fordi det er uvant. Det tar tildels lang tid å bli bra, noen ganger flere år dersom tilstanden er alvorlig. Erfaringen, slik jeg forstå boken er at de som gjennomfører blir bra.

Det man skal spise i helbredelsesperioden er:

  • Næringsrik mat uten fiber i starten, og med tilførsel av probiotika i form av fermentert mat.

Det man ikke skal spise når man er i en fase for å helbrede fordøyelsen er:

  • Alle slags korn, og produkter fra korn og gressfrø.
  • Alle stivelsesholdige grønnsaker: Poteter,søtpoteter, pastinakk, jordskokk og andre.
  • Sukker
  • Stivelsesholdige bønner og erter: Soyabønner, mungbønner, kikerter, eller bondebønner.
  • Laktose og alt som inneholder dette: Flytende eller tørr melk, kommersielt produsert yoghurt, kulturmelk eller rømme.

Boken inneholder en detaljert beskrivelse av hva man skal spise i en introduksjonsdiett som går gjennom en opptrappingsperiode over 6 trinn.   Det er også listet noen få viktige tilskudd.

 

melkesyregjærede gulerøtter midt på sommeren

Melkesyregjærede gulerøtter

I overgangen juni – juli laget jeg melkesyregjærede gulerøtter på kjøkkenbenken i 2 norgesglass.  De ble ganske så syrlige alene, det smakte godt, men smaken kom ennå mer til sin rett blandet inn i annen mat, spesielt i ulike salater.

Oppskriften var:

  • 2,2 kg gulerøtter finrevet med foodprosessor
  • 40 g grøvt havsalt ( 1,8%)
  • 20 g sennepsfrø
  • 6 g enebær

Blandet alle ingrediensene i en stor bolle.  Det saftet seg raskt, og jeg overførte alt til norgesglass, litt og litt om gangen.  Brukte knyttneven til å presse vesken ut av gulerøttene, slik at de ble helt under vann.  Til slutt satte jeg et lite glass  i åpningen med vann i som vekt, slik at alt ble neddykket

Allered dagen etter boblet det friskt, og etter 4 dager var det så syrlig at jeg satte glasset inn i kjøleskapet.  Der har det nå stått i 3 dager, og mye er alt oppspist, så jeg må forte meg å lage et nytt glass før dette er oppbrukt

Sauerkraut

I dag har jeg og en venninnne laget ekte Sauerkraut av deilige kålhoder fra Sonja Kjær. http://www.sonjasokologiske.com/

Vi er nå 20 februar men kålhodene var fortsatt sprø og fantastiske. Sonja vet hvordan hun skal oppbevare grønnsakene. Vi kuttet  kålen opp i fine strimler, tilsatte snaut 1 ss Helios havsalt og like mye karve pr. kg kål.

Vi knadde kålen med salt og karve til det kom væske ut.  La kroppen på så det ble litt press. Presset deretter alt fast ned på store glass med en knyttneve for  få presset ut all luft. Fant et litt mindre glass, fyllte det med vann som kunne være vekt og presset slik at all kålen ble neddykket i væske.

Det ble et glass med hvit kål, og et glass med blanding av hvit og rød kål.  Fargen er fantastisk. Jeg prøvesmakte litt med en gang, og det smakte godt alt nå.  Nå står de på kjøkkenbordet og venter på å bli syrlige.

Trykker på de øvre glassene for å få ut boblene for å sikre at all kålen er ned-dykket i væske et par ganger om dagen

Det kom  hvitt skum på toppen av væsken etter et par dager..  Det tok jeg vekk med våtsterkt papir.

Smaksprøver mens krukkene står på kjøkkenbordet.

  • Etter 1 dag: God god smak med tydelig karve men ikke syrlig.  Bobler ikke ennå
  • Etter 2 dager: Startet å boble
  • Etter 3 dager: Bobler når jeg trykker på toppen. Smaker syrlig og nydelig.
  • etter 4 dager: Bobler fortsatt.  Smaker mye mer syrlig i dag.  Setter krukkene inn i kjøleskapet nå.  Synest kanskje at det hadde vært passe syrlig med noe mellom 3 og 4 dager. Smaken minner veldig mye om vanlig norsk surkål, men ikke så søt, og litt mer syrlig.

Vurdering

  • Fargen på blandingen med 70% hvit kål og 30 % rødkål ble fantastisk
  • Smaken på sauerkrauten laget med bare hvitkål var best.

.Andre ting jeg har skrevet om melkesyregjæring kan du finne her: http://www.britadiktermat.helseborg.com/melkesyregjaering

Kim Chi

Kim Chi inneholder melkesyrebakterier som er veldig gode bakterier for førdøyelsen. Tilsvarende en neve Kim Chi til alle måltid er passe.  Da får de gode bakteriene overtaket i tarmen og fordøyelsen går som den skal. belønningen er en rolig mage og god fordøyelse.

Kim Chi er tradisjonsmat i Korea. På samme måten som melkesyregjæret mat også er tradisjonsmat i Norge, selv om det ikke er særlig vanlig lenger. I andre land er dette fortsatt en levende tradisjon, eks sauerkraut i Tyskland  og melkesyregjærede grønnsaker i Øst-Europa. De fleste grønnsaker og frukter kan melkesyregjæres. Vi tilsetter salt for å forhindre feilaktig gjæring. Krydder øker holdbarheten.

Når jeg søker på Kim Chi på nettet finner jeg mange oppskrifter.  De inneholder alle kinakål og japansk rettich som hovedingrediens, og oftest chilli som pulver Jeg har lært å lage denne koreanske spesieliteten på kurs med Thuy Dalen fra Barfotklinikken. Vi brukte rene råvarer og salt som eneste ekstra ingrediens. Hun er en meget kunnskapsik dame som har lært meg mye om mat og fordøyelse. Her er en link til hennes side. http://barfotklinikken.no/.

Som alltid forandrer jeg litt på det jeg har lært for å tilpasse de ingrediensene jeg har i huset og dagens inspirasjon. I dag fikk jeg lyst til å lage en stor porsjon, så jeg brukre 3 hele kinakål.  Jeg hadde ikke rettich, så jeg brukte kålrabi, nepe og gulerøtter.  Hadde også 2 bittesmå rødbeter som gav en fin rødrosa farge.

Delte kinakålene i 4 og skal deretter i biter.  De andre grønnsakene rev jeg opp i striper på rivjern med foodprosesser.

Kokte opp 1,5 liter vann og tilsatte 3 toppede ss himalayasalt.  Satte det ute for å kjøle seg ned. Når vannet var kaldt puttet jeg alle grønnsakene i den store bakebollen sammen med saltvannet.  3-4 ganger ca.hver  halve time gravde jeg grønnsakene som var i bunnen, og la de oppå slik at alt skulle bli like saltet.  Etter et par timer var mesteparten av vannet trukket ut av grønnsakene og bollen var nå kun halvfull, og alt nede i saltlaken.  Lot dette ligge i 24 timer.

Tømte av saltvannet og tok vare på det.  Hønesuppa som jeg laget på samme tid fikk en ennå mye bedre smak når jeg tilsatte 4 øser med dette røde saltavnnet. det er jo mer enn 50% grønnsakskraft som er trukket ut av grønnsakene.  Resten av saltvannet gikk inn i kjøleskapet for å bruke det som salt og grønnsakskraft i fremtidig matlaing.  Vasket grønnsakene i kaldt vann i 3 omganger.  Da smakte de passe salt. Øste grønnsaken opp av bollen med melsikten og klemte overskuddet av vann ut.

Laget deretter Kim Chi saus av

  • 1 stor bit ingefær,
  • 3 hvitløk uten fedd,
  • 1 hel chilli,
  • 7 tørkede dadler
  • 3 ss fisk sauce, og
  • 1 dl kokt og avkjølt vann.
  • Moste dette i hurtigmikseren til en pure.

2 pakker vårløk ble kuttet i 2 cm lange biter og blandet med resten

Blandet grønnsakene og kimchipasta så grundig at alle grønnsakbitene  hadde litt Kim Chi pasta på seg.

Dette ble nok til 2 store og 1 mindre norgesglass.

Satte norgesglassene på kjøkkenbordet med et håndkle mellom glasset og lokket.  Dette er nødvendig for at gassen som dannes skal slippe ut uten at forurensingen i rommet skal komme ned i glasset.  Etter 3-7 dager er det forventet at den skal ha dannet nok melkesyrebakterier til å bli sur nok.  Nå er det midten av november så jeg forventer at det tar litt lengre tid enn midt på sommeren.

Hvis grønnsakene stiger over væsken så bruk en ren gaffel og dytt de ned under væsken, eller legg en renvasket og kokt stein oppå for å holde grønnsakene nede i væsken

Når den er passe syrlig setter jeg den inn i kjøleskapet og der holder den seg lenge.