Hvis vi har

Jeg har nettopp lest boken Sjarmen med tarmen skrevet av den unge tyske legen Giulia Enders.  Det er en søt, morsom og kunnskapsrik bok  jeg har frydet meg over å lese. Sjarmerende er et helt riktig ord om denne boken, Her er Giulia selv intervjuet på Skavlan. https://www.youtube.com/watch?v=gjfp77VgHkE

Jeg anbefaler alle å lese boken selv.  Her har jeg skrevet ned de tingene jeg festet meg ved, slik at jeg ikke glemmer det igjen. Noe av dette er ikke forsket ferdig, kun sannsynlige sammenhenger.

I de siste 10 årene er det publisert 100 vis av artikler om forbindelsen mellom tarmen og hjernen.  Før dette var det svært lite publisert om hvordan tarmen har innflytelse på vår helse og vårt velbefinnende. Mange leger er ikke oppdatert på denne nye kunnskapen om tarmen. Giulia har skrevet denne boken slik at vi alle skal få tilgang til denne informasjonen.

Det er utrolig mange ting å tenke på.  Eksempelvis denne: Hvis vi har smerter i magen pga. luft er det mye bedre å ligge slik at den høyre siden er opp, da magesekken er skjev og spiserørets inngang er på vår høyre side. Da kommer rapen mye lettere ut slik at trykket i magen letter.

KUNSTEN Å GÅ PÅ DO foregår eller enklest ved å sitte på huk.  Hvis vi bruker et vanlig toalett anbefaler Giulia at vi har føttene på en lav krakk foran toalettet og lener oss lett forover.  Dersom vi sitter slik retter tarmen seg ut, og toalettbesøket går lettere og raskere.  Det er også ganske sannsynlig at vi reduserer sannsynligheten for tarmsykdommer slik som hemoroider og annet.

Det er viktig å gå på do når kroppen gir signaler til oss om at det er behov for det.  Hvis ikke er det store muligheter for at vi blir straffet med forstoppelse.

MUNNHULEN produserer ca. 0,7 – 1 liter smertestillende og antibiotisk spytt i løpet av dagen. Om natten er det pause i produksjonen, så derfor er det viktig av vi har pusset tennene godt før vi legger oss slik at antall bakterier i munnen er redusert før innsovningen.

Mandlene og oversiden av roten av tungen tar prøver av alt vi spiser. Viktig å ikke fjerne mandlene før vi er fylt 7 år da utdanningen av immunsystemet trenger tiden fram til da. Mandelsteiner kan være årsaken til veldig dårlig ånde. Steinene kan vi mange ganger fjerne selv.

MAGESEKKEN er skjev, maten går på den ene siden og væsken går rett gjennom på den andre siden. Magesekken kaster maten fram og tilbake for å bryte den ned til en finfordelt grøt. Et kakestykke trenger 2 timer mens en biff trenger kanskje 6 timer.

Magesekken bruker energi på at magesyren skal sørge for at proteinene som ikke varmebehandlet får samme utfoldete struktur som kokt og stekte proteiner. Dette er nødvendig for å kunne bryte proteinene ned.

Det står noe om hvilken side man skal ligge på for at det skal være lettere å rape.  Skriver det her når jeg finner det igjen i boken.

TYNNTARMEN er 3-6 meter lang med veldig mye overflate av tarmtotter på tarmtotter med «hjortegevir» på toppen. All denne overflaten tar opp næringen fra maten vi har spist. Maten blir skjøvet kun en vei gjennom tynntarmen. Lever og bukspyttkjertel sender fordøyelsesvæske til starten av tynntarmen slik at proteiner, fett og karbohydrater blir nedbrutt til sukkermolekyler, aminosyrer og fett som suges opp i tynntarmveggen.

Vi fordøyer maten aller best når vi er behagelig avspente. Tynntarmen har da tilgang til mesteparten av energien, og blodet er ikke fullt av stresshormoner. Tiden avhenger av hva vi har spist, men biff tar lang tid, omtrent 5 timer gjennom tynntarmen. Da er nesten hele grøten fra magesekken suget opp i tarmtottene.

Rengjøringen starter en time senere med at mageporten åpnes fullstendig og restene feies ned i tynntarmen. Tynntarmen frembringer så en kraftig bølge som skyver alt foran seg og ut i tykktarmen. Rengjøringen etterlater tynntarmen skinnende ren og blank. Noen ganger kan vi høre rensingen som en knurring fra tynntarmen.

BLINDTARMEN er navnet på de første 10 cm av tykktarmen, nedenfor innløpet fra tynntarmen. Helt nederst er blindtarmsvedhenget som består av lymfatisk vev og har en tilsvarende funksjon som mandlene. Ondsinnede bakterier som kommer forbi blir øyeblikkelig omringet. Blindtarmsvedhenget er et lager for snille tarmbakterier til bruk dersom vi har en kraftig diare som tømmer ut hele befolkningen fra tykktarmen. Etter diareen vil befolkningen fra blindtarmsvedhenget bre seg beskyttende utover hele tarmen slik at det ikke er helt åpent for fremmede inntrengere.

TYKKTARMEN er en 7- 40 timers runde som venter etter tynntarmen  Det er her alle tarmbakteriene bor. Tykktarmen fordøyer de siste restene av maten og de snille tarmbakteriene produserer energirike fettsyrer, vitamin K, Vitamin B12, tiamin(B1) og riboflavin(B2). Vitaminene absorberes i tarmen og sendes til leveren for rensing som fra tynntarmen. De siste centimeterne av tarmen sender blodet direkte ut i det store kretsløpet, men vanligvis er det ikke særlig mye mer å ta opp her. Unntaket er stikkpiller som blir mer skånsomt da det kan inneholde vesentlig mindre virkestoffer og likevel virke mer effektivt enn tabletter tatt gjennom munnen da vi slipper at mesteparten fjernes i leveren før det når fram.

3-4 ganger om dagen skyves innholdet i tykktarmen fremover, og spiser man veldig mye kan man gå på do like mange ganger. Det er mest vanlig med 1 gang om dagen, men 3 ganger i uken regnes også som normalt.

Normalt arbeider tykktarmen rolig og fordøyelsesvæskene absorberes tilbake til kroppen. Når vi blir veldig redde sender hjernen signaler som gjør at vi får angstdiare.

HVOR GÅR NÆRINGEN FRA TYNNTARMEN hen? Sukkermolekyler og aminosyrer føres over i blodet via knøttsmå blodkar i tarmtotten på tarmveggen. Alle blodkarene i tarmtottene samler seg og blodet renner gjennom leveren der farlige stoffer tilintetgjøres før blodet med næringen går over i det store kretsløpet gjennom hjertet og spres til hele kroppen. Sukkermolekylene forbrennes i cellene rundt om i kroppen ganske raskt. Sammen med oksygen vi puster inn i lungene dannes varme/energi og vann.

Sukker og hvitt brød brytes ned veldig raskt. Vi får en rask blodsukkerstigning og kroppen responderer med store mengder insulin og andre hormoner for å holde balansen. Like etterpå blir vi trøtte.  Spiser vi mer sukker enn vi trenger der og da omdannes det først til glykogen i leveren og enda mer til fett som lagres i kroppens fettvev. Det tar kanskje 1 times trening før glykogenlageret er brukt opp og energi dannes fra fett som blir brutt ned fra lagrene.

Langsomme karbohydrater brytes ned i et tempo der vi kan bruke sukkeret etterhvert, og vi slipper å bli sultne så raskt, og vi slipper også at sukkeret lagres som fett.

Vi trenger 20 ulike aminosyrer. De føres over i blodet sammen med sukkermolekylene og spres rundt i kroppen for å bygge våre egne proteiner. Vegetarianere må sette sammen kosten slik at alle de 20 aminosyrene kommer med i løpet av en dag.

Fett er det mest energieffektive og næringsrike vi kan spise. Det kan inneholde dobbelt så mye energi/ gram som karbohydrater eller proteiner. Fettet brukes bl.a. til å isolere nervene våre slik at vi blir raske tenkere, råvare for viktige hormoner og beskyttelse av noen av cellene våre.

Fettet er ikke vannløselig, og kan ikke tas opp i kroppen via blodet. Opptaket av fett går via lymfesystemet. Parallelt med blodkarene er det alltid et lymfekar, og alle lymfekarene går til en stor samleåre der alt fettet blir transportert i melkegangen til hjertet. Uansett hva det er, eksklusiv Ekstra Virgin Olivenolje eller billig dårlig fett. Dette blodet blir pumpet rundt i hele kroppen, og blir byggestener i cellene våre. Farlig usunt fett renses først bort etter at det har vært pumpet rundt i kroppen, og etterhvert kommer forbi et blodkar i leveren,

Det er gjort mye forskning som viser at god olivenolje beskytter mot åreforkalking, oksidativt stress, Alzheimers sykdom, øyensykdommer, betennelsestilstander som leddgikt og bilringer. Også de snille tarmbakteriene verdsetter denne.

MATINTOLERANSE, ALLERGI og OVERFØLSOMHET berører mange. En av teoriene om allergi i forhold til proteiner er at bittesmå partikler av for eksempel en peanøtt, melk eller egg pakkes inn i en fettdråpe og følger med lymfevæsken ut av tynntarmen. Immuncellene oppdager denne og angriper fremmedlegemet peanøtt. Neste gang dette skjer er immuncellene bedre forberedt, og angriper sterkere. Til slutt er det nok å bare ta en peanøtt i munnen før de lokale informerte immuncellene angriper kraftig, og vi hovner opp.

En teori som studeres i forhold til cøliaki er at det i veggen i tynntarmen i kortere perioder kan slippe gjennom ting den ellers ville stanset, så som gluten. Dette kan særlig skje ved antibiotikakurer, mye alkohol eller om man lider av stress. Når gluten er på avveie i tarmen liker ikke immunforsvaret dette. Er man disponert for cøliaki kan dette utløse kraftige betennelsesreaksjoner slik at tarmtottene ødelegges.

Selv om man ikke har cøliaki, men er sensitiv for gluten kan man likevel få større og mindre plager som blir bedre ved å unngå gluten. Dette kan eksempelvis være fordøyelsesproblemer, gassansamlinger i tarmen, hodepine eller leddsmerter.

Laktose fordøyes ved at de aller miste tarmtottene bygger enzymer som spalter lactose slik at sukkermolekylene i lactose spaltes og tas opp hver for seg gjennom tarmveggen. Noen få kan ikke spalte lactose helt fra fødselen. Hos 75 % av alle mennesker slår genet for spalting av lactose seg gradvis av etter hvert som vi blir eldre. Den uspaltede lactosen går videre fra tynntarmen til tykktarmen og blir mat for gassproduserende bakterier. Oppblåsthet og annet ubehag blir resultatet. De fleste kan som regel tåle litt lactose, eks. et stykke ost eller litt fløte i kaffen.

Mange av oss har problemer med for mye fruktose (fruktsukker), men det er noen få som ikke tåler noe uten å få fordøyelsesproblemer. Et eple om dagen vil som oftest ikke være noe problem om det det ikke var for all fruktosen som er tilsatt ferdigmaten. Mekanismene er ikke helt klarlagte. Det kan være få transportkanaler. Dersom tarmfloraen er ugunstig sammensatt kan for mye fruktose gi svært ubehagelige plager. Et annet problem er at aminosyren trypofan fester seg til fruktose under fordøyelsen. Når vi har så mye fruktose at store mengder strømmer ut av tynntarmen ufordøyd mister vi også trypofan som vi trenger når vi skal produsere serotonin (lykkehormon). På lengre sikt kan dette gi deprimerthet.

AVFØRING inneholder 75% vann. De faste stoffene består av 1/3 brukt tarmflora, 1/3 ufordøyelige plantefibre og 1/3 er ting kroppen ønsker å kvitte seg med så som rester av medikamenter, fargestoffer og kolesterol. Av dette følger at det er svært lite av det vi har spist i avføringen. Det er tatt opp i kroppen.

Brun og gulbrun farge er det normale. Grå avføring betyr at vi skal gå til legen. La en lege undersøke oss dersom vi har mørk rød avføring, med mindre vi har spist rødbeter dagen før. Dersom vi har hemoroider er friskt blod å forvente.

Det vi aller helst vil ha er en avføring av type 3 eller 4 som synker langsomt, eller flyter. Det er da gassblærer i den fra tarmbakterienes arbeid. Hvis vi ikke samtidig har problemer med store gassansamlinger og magesmerter betyr det at tilnærmet all næring er tatt opp av kroppen.

En velfungerende fordøyelse inkluderer noe promping, men hvis vi har store gassansamlinger og magesmerter er det noe som ikke er som det skal.

Bristolskala

1. Harde små klumper (Det har tatt 100 timer gjennom tarmen)
2. Klumper som sitter sammen
3. Pølse med sprekker på overplaten.
4. Som en pølse eller slange. Smidig og myk omtrent som tannkrem (Den vi helst vil ha)
5. Myke klumper med tydelige kanter
6. Myke biter med frynsete kanter, grøtaktig.
7. Helt flytende. Ingen faste biter (Det har tatt 7 timer gjennom tarmen)

SURE OPPSTØT plager 25 % av vesteuropeere . Det er sjelden farlig, men ubehagelig. Ting som kan gjøre symptomene verre: Sigarettrøyk, Svangerskapshormoner, Prevensjonsmiddel med kvinnelige kjønnshormon, Sjokolade, skarpe krydder, alkohol, mye sukker, kaffe, glutamat og ikke minst langvarig bruk av syrenøytraliserende midler. Magen hevner seg og produserer mer mavesyre enn før.

OPPKAST  er naturlig for mennesker. Vi er utviklet slik at vi kan kaste opp som en nødløsning i kritiske situasjoner:

• Plutselig nesten uten forvarsel og oppkast i store mengder.
  • Skyldes vanligvis et mage/tarm virus.
• Vi er kvalme en kort stund og det kommer oppkast i store mengder.
  • Skyldes vanligvis bedervet mat eller alkohol.
  • Når informasjonen fra øynene er veldig forskjellig fra informasjonen fra ørene kan hjernen bli forvirret. Eksempel: Vi leser i en bok mens likevektsorganet i ørene forteller at det er masse bevegelse. Slik motsigende informasjon fra de ulike sanseorganene kjenner kroppen mest fra forgiftninger, og hjernen tror det sikreste er å kaste opp.
  • Sterke følelser i form av psykiske belastninger, stress eller angst kan være årsaken til at vi kaster opp.
    • Hver morgen skiller vi ut noe stresshormon, CRF. Det skal beskytte oss mot overreaksjon fra immunforsvaret, at huden beskyttes mot solen ved å bli brun. Det sørger også for at vi har nok energireserver.
    • Når det er en ekstra opprørende situasjon kan hjernen sprøyte en ekstra dose CFC ut i blodet. Mengden CRF oppdages av tarmen, og da spiller det ingen rolle om det er tarmens hjerne som har produsert CFC for at vi skal kvitte oss med noe bedervet mat som vi har spist, eller om det er hode hjernen som har opplevet en opprørende situasjon.
    • Maveinnholdet tømmes ut og vi kan bruke energien til å tenke og ikke til å fordøye.
    • Noen av oss har en overivrig tarm som får oss til å kaste opp av ren nervøsitet.
  • Når vi vet at vi ikke har spis bedervet mat eller alkohol, eller noe annet som kan være et skadelig virus ønsker vi som oftest slippe å kaste opp. Noen ting som kan fungere er:
    • Ved reisesyke vil det ofte hjelpe å se rett framover mot horisonten
    • Ta på hodetelefoner og lytt til rolig musikk. Eller forsøk noen avspenningsteknikker. Jo tryggere og roligere vi føler oss, jo mer motvirker vi alarmsignalene i hjernen.
    • Fersk ingefær som te eller liknende blokkerer brekningssenteret og dermed også kvalmen.
    • P6 er et akupunkturpunkt på håndleddet som ifølge tradisjonell kinesisk medisin får mellomgulvet til å slappe av. Det ligger 2-3 fingerbredder nedenfor håndleddet midt mellom de 2 senene i underarmen. Stryk lett over punktet noen ganger til vi føler oss bedre.

    Når vi ikke vet hvorfor vi er kvalme er det best å la naturen gå sin gang. Kroppen vet hvilke skadelige stoffer det er best å la passere gjennom den vanlige veien, og hvilke ting vi helst bør kaste opp.

FORSTOPPELSE er når det er vanskelig å få ut avføringen. Det normale er fra 2-3 ganger om dagen til 3 dager mellom hver leveranse. Enkle midler kan hjelpe mange.

• Tarmen er et vanedyr og om vi spiser ting vi ikke pleier på uvanlige tider vil den kunne gi oss problemer. Mange av oss vil ikke gå på fremmede toaletter.  Å måtte vente alt for lenge er en typisk årsak til forstoppelse.
• Gå på do hver gang vi trenger det. Dersom vi holder oss virker det som en opplæring av nervene og musklene til å sende innholdet i feil retning. Å holde seg er oppskriften på å skaffe seg forstoppelse.
• Loppefrøskall og plommer inneholder kostfiber og virkestoffer som trekker væske til tarmen. Vi må passe på å drikke nok. Uten vann blir det bare faste klumper fortsatt. Det går 2-3 dager før man merker den fulle virkningen. Pleier vi å få ferieforstoppelse kan vi starte med dette 2-3 dager på forhånd
• Vi skal bare drikke vann hvis vi trenger det. Har vi drukket nok skal vi ikke drikke enda mer. Hvis vi er tørste skal vi alltid drikke. Er vi tørre i nesen skal vi drikke. I fly er det veldig tørt og vi bør drikke ekstra.
• Prebiotika er maten til de snille tarmbakteriene som de slemme ikke har nytte av. Probiotika er de snille tarmbakteriene. Begge deler kan gi nytt liv til en trett tarm.
• Hvis man beveger seg mye mindre enn man pleier kan det hjelpe med krevende fysiske anstrengelser.
• Do-gymnastikk som kan hjelpe er å legge seg helt ned på lårene når man sitter på skåla, og sette seg helt opp igjen og legge seg ned igjen og gynge slik at og fram til resultatet kommer.
• Målet med avføringsmidler er å tømme tarmen. Når man har gjort dette må man regne med at det tar 3 dager før neste leveranse siden tarmen ble tømt mye grundigere enn det som er vanlig.

HJERNEN OG TARMEN samarbeider. Hjernen er isolert på toppen av hodet, mens tarmen befinner seg midt i rushtrafikken av hva vi spiste forrige måltid. Hjernen trenger å få informasjon fra tarmen. Tarmens nettverk av nerver blir ofte kalt tarmhjernen fordi det er så stort, og kjemisk like komplekst som hjernen. Vagusnerven er hovedveien fra tarmen til hjernen. Blir denne nerven kuttet blir ikke lenger psyken påvirket av tarmfloraen.

Signalene fra tarmen når noen definerte områder i hjernen. Boken oppsummerer områdene med: Jeg-følelsen, bearbeiding av følelser, moral, angstfornemmelser, hukommelse og motivasjon. Mer vitenskapelig er områdene:

• Hjernens insula område                                        —     Jeg-følelsen,
• Det limbiske systemet                                            —    Bearbeiding av følelser
• Prefrontal cortex                                                     —    Moral
• Amygdala,                                                                 —    Angstfornemmelser
• Hippocampus eller fremre singulære cortex.     —   Hukommelse og motivasjon

Eksperimenter med mus har interessante resultat. En mus blir plassert i et lite kar med vann. Bena rekker ikke ned, og spørsmålet er hvor utholdende den er før den gir opp.

• Mus med depressive tendenser svømmer ikke særlig lenge. De forholder seg stort sett passive. De reagerer sterkere på stress.
• Halvparten av musene ble matet med bakterier som er kjent for å pleie tarmen Lactobacillus rhamnosus JB-1. Musene som fikk denne bakterien svømte lengre og mer optimistisk, og det var betydelig færre stresshormoner i blodet deres.

To ulike musestammer hadde tydelig ulike egenskaper. Den ene stammen var modig og nysgjerrig, mens den andre var mer engstelig og forsiktig. Musene fikk en blanding av 3 antibiotika som utryddet hele bakteriefloraen i tarmen. Deretter fikk musene bakteriene fra den andre stammen. Plutselig var adferden snudd på hodet.

Det er også gjort forsøk med mennesker. Etter 4 ukers inntak av en blanding av bestemte bakterier var flere områder i hjernen tydelig forandret, blant annet alle områder relatert til bearbeidelse av følelser og smerte.

Ulik stimulans av menneskers vagusnerve resulterte i variasjon mellom å føle seg vel eller føle angst når nerven ble stimulert med ulike frekvenser.

Folk med irritabel tarm, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt har oftere depresjoner og angsttilstander enn normalt.

Når hjernen opplever tidspress eller frustrasjoner trenger den energi for å løse problemet. Dette skaffer den seg i hovedsak fra tarmen. Gjennom sympatiske nervetråder får tarmen beskjed om at den for en gang skyld må følge ordre. Når tarmen er lydig og sparer inn energi på fordøyelsen produseres det færre slimstoffer og blodgjennomstrømmingen gjennom tarmen reduseres. Hvis dette skjer ofte vil vi føle oss utmattet, lide av manglende appetitt, uvelhet eller diare. En tarm som opplever dette over lengre tid vil få en svekket tarmvegg og tynnere slimkappe. Immuncellene sender ut ekstra mange signaler som gjør tarmhjernen mer og mer overfølsom.

Man ser også at i stressede perioder er det andre bakterier som overlever i tarmen enn dem vi ser i avslappede perioder.

En konklusjon på det man vet nå er at måltider trenger rolige og fredelige omgivelser. Stress aktiverer nerver som hemmer fordøyelsen, vi får mindre energi ut av maten, fordøyelsen tar lengre tid og vi skader tarmen.

Noen forskere mener at Insula er det stedet i hjernen der jeget oppstår. Følelsesrelatert informasjon fra hele kroppen kommer hit. Hjernens oppgave er bevegelse mot en sunn balanse, eks fra kald til varmere, fra trett til våken eller fra ulykkelig til lykkelig. Hvert 45 sekund fremstilles et bilde av den følende kroppen

MIKROBENES VERDEN er i tarmen. 99% av mikrobiota, dvs. de samlede mikroorganismene som finnes overalt på oss er i tarmen. De veier 1,5 – 2 kg og er ca. 100 billioner bakterier. Det er mange fler i tykkarmen enn i tynntarmen, og aller mest i endetarmen. 95% av alle bakteriene i verden er ufarlige for oss, og det er mange som er nyttige, noen er vi helt avhengige av.

De fleste bakteriene i tarmen overlever ikke ute i friluft. Det er derfor ganske nylig det er blitt mulig å forske på bakterier på en måte som gir mening. I dag kan man undersøke 1 gram avføring molekylært og finner da genetiske levninger av flere milliarder bakterier. E.Coli bakterie har vi visst om lenge da de er en av de få som lar seg dyrke i petriskåler. E.Coli utgjør mindre enn 1% av organismene i tarmen. Det er mer enn 1000 ulike bakteriearter der.

Bakteriene har svært ulike egenskaper både med hensyn på bosted, næringsbehov og graden av giftighet.

IMMUNFORSVARET er veldig viktig for oss. Vi blir påvirket av den store verden rundt oss, og av den lille verden som lever i oss.

Mange ganger hver dag stopper Immuncellene begynnende kreft, angrep fra mugg, bakterier og virus. 80% av immuncellene sitter i tarmen. Der har de god oversikt over alt som kommer inn i vår kropp.   Bakteriecellene sitter i et avgrenset område – tarmslimhinnen – og kommer ikke helt nær våre egne celler. Immuncellene tar prøver av nye arter og lærer seg hvem de skal angripe og hvem som er venner. Når de møter uønskede bakterier som de har møtt før andre steder i kroppen kan de gå til øyeblikkelig angrep. Immuncellene må også lære seg forskjellen på bakterieceller og vår egne menneskelige celler.

De snille tarmbakteriene beskytter oss ved at de ikke lar det være noen ledige plasser igjen til de onde bakteriene.

Det er gjort forsøk med bakteriefrie mus som får bakteriefri mat. De har kjempestore blindtarmer og innskrumpede tarmkanaler uten tarmtotter med få blodkar og færre immunceller. De er hyperaktive og opptrer påfallende lite forsiktig til mus å være. De spiser mye mer enn vanlige mus, og bruker lengre tid på fordøyelse. Relativt ufarlige sykdomsfremkallere kan fort bli dødelige for dem. Når musene får bakterier fra andre mus blir de som de musene de fikk bakteriene fra. Det gjelder enten givermusene har stoffskifteproblemer eller er overvektige. Får musene de rette snille bakteriene kan de få immunforsvaret i gang, sørge for at blindtarmen krymper til normal størrelse og matmengden normaliseres.

UTVIKLING AV TARMFLORA starter ved fødselen. Som babyer i mors liv er vi som regel fullstendig bakteriefri. Mors vagina er beskyttet av en hel hær med beskyttende bakterier. Halvparten av disse bakteriene er melkesyrebakterier, laktobakterier som holder miljøet surt. De andre bakteriene kan ikke lever her. Huden til den nyfødte blir dekket av mors beskyttende bakterier.

Med en gang under og etter fødselen kommer det bakterier inn i babyens tarm som hjelper til å bryte med ufordøyelige deler av morsmelken. Det tar omtrent 3 år før den endelige bakteriefloraen til barnet har stabilisert seg, og vi regnes som voksne tarmflora messig.. Det er dramatiske maktkamper og store bakterieslag i fordøyelseskanalen. Noen organismer sprer seg med lynets hastighet og forsvinner like fort igjen. Andre blir hos oss hele livet. Hvilke bakterier vi ender opp med er tilfeldighetenes spill, hvilke bakterier naboens hund hadde, hva som var på stolbenet jeg gnagde på, hva som var på vindusruten jeg kysset. Hvis vi får lov til å klenge mye på mor blir vi beskyttet av hennes bakterier. Under ammingen overføres bifidobakterier som elsker morsmelk. Bifidobakteriene etablerer seg tidlig i tarmen og er med på å utforme senere kroppsfunksjoner som immunforsvaret og stoffskiftet. Mange bifidobakterier det første leveåret reduserer risiko for mot fedme.

Amming forskyver likevekten over mot de gode tarmbakteriene, og reduserer eks. risikoen for glutenintoleranse. Når babyen er avvent får bakterieverden sin første revolusjon.

Plutselig endrer næringen seg, og tarmflora endrer seg med dette. Nyttige tarmbakterier gis videre gjennom generasjonene. Afrikanske barn har bakterier som er gode til å fordøye fiber, mens de fra japan har evne til å bryte med alger. Når en mikroorganisme passer godt i tarmen vår betyr det at:
1. Den liker arkitekturen i tarmcellene
2. Den finner seg godt til rette i klimaet
3. Den trives med maten den får

Genene designer kroppen vår. Livsstil, tilfeldige bekjentskaper, sykdommer eller hobbier er med på å avgjøre tarmfloraen vår. På veg mot vår flora i 3 års alderen putter vi alt i munnen. Vi øker fra 100 til flere 100 ulike bakterietyper i tarmen.

Allerede 3 uker etter fødselen kan man ved hjelp av stoffskifteproduktene fra tarmbakteriene si om barnet har økt risiko for allergier, astma eller atopisk eksem. 1/3 av alle nyfødte i vestlige i-land tas med keisersnitt. Hos disse går det flere måneder før de har normale tarmbakterier. 75% av de som blir angrepet av sykehusbakterier er keisersnittbabyer. Disse får en økt risiko for allergier og intoleranse.

Andre årsaker til uheldig bakterieflora kan være dårlig ernæring, unødvendig antibiotika, overdreven renslighet eller møte med for mange uheldige bakterier.

TARMFLORA til VOKSNE består av 90 %  bakterier. Disse kan systematiseres i 20 stammer, og det er 5 stammer som er mere vanlig enn andre. De vanligste er bakterioder og firmikuter. Deretter kommer actinobakterier, proteobakterier og verrucomicrobia. Det oppdages hele tiden nye bakterier som ingen har sett før, og alle mennesker har sin helt egne samling inkludert noen langveisfarende som omtrent ingen andre har. Ut fra bakteriesammensetningen vår kan de finne ut hvilket PC tastatur som er mitt, eller hvilken hund jeg pleier å mate.

Medlemmene av en og samme bakteriefamiliene oppfører seg ganske forskjellig. E.coli er en harmløs innbygger i tarmen, mens den nære slektningen EHEC forårsaker alvorlige blødninger og voldsom diare.

GENENE TIL BAKTERIENE er flere enn våre.  Tarmbakteriene har til sammen 150 ganger flere gener enn et menneske.   Vi får en bakteriesammensetning på bakgrunn av alder, hva vi spiser og livet vi lever. Spedbarn har flere aktive gener til fordøying av morsmelk enn voksne, Overvektige har flere bakteriegener for medbryting av karbohydrater, hos eldre er det færre bakteriegener mot stress og i Tokyo kan man bryte ned sjøalger.

Genene til bakteriene forteller hva vi kan spise. Noen tarmbakterier påvirker leveren under avgifting av Parasetamol slik at dette blir mer giftig for de enn for andre. Soya kan beskytte mot prostatakreft, karsykdommer og skjelettproblemer, men vi er avhengig av bestemte bakterier for å kunne bryte ned soya. I Asia er det ca 50 % har disse bakteriene, mens i vesten er det 25 – 30 %.

TARMTYPENE blir også kalt enterotypene, og ble oppdaget i 2011. Det viser seg at vi alle uansett kjønn, alder eller bosted har en av 3 (muligens 2 eller kanskje 5) typer. Hvilke tarmtype man tilhører avhenger av hvilke bakteriefamilie som utgjør den største delen av befolkningen. De kjemper mot hver hver sine bakterier og ønsker andre velkommen.  Bakteriefamiliene i kroppen vår har ulike egenskaper. De spalter næring på forskjellige måter, produserer ulike stoffer og bryter ned forskjellige gifter.  Man tror at i fremtiden kan vi kartlegge tarmfloraen og si noe om sannsynligheten for en hel rekke egenskaper eksempelvis om vi kan fordøye soya, om vi sterke nerver eller risikoen for å utvikle visse sykdommer.

Bacteroides er den mest kjente, og den vanligste tarmtypen. Disse bakteriene er eksperter på nedbryting av karbohydrater. Tilnærmet uansett hva vi spiser eller drikker kan bakteroides fremstille det enzymet vi trenger for å fordøye dette. De har en evne til å hente maksimalt ut av alt vi spiser, og på grunn av dette er det mistenkt for at det er lettere å legge på seg med denne bakteriefamilien. Bacterioides er spesielt gode til å produsere biotin (vitamin B7 = vitamin H). Biotin er nødvendig for mange grunnleggende stoffskifteprosesser så som produksjon av karbohydrater og fett til kroppen og spalting av proteiner.  Mangel på biotin kan svekke hud, hår og negler eller fremkalle depresjoner, søvnighet, ømfintlighet for infeksjoner, nerveforstyrrelser og forhøyede kolesterolverdier. Biotin nøytraliserer også avidin som er et giftstoff som finnes i rå eggehvite. For mye rå eggehvite kan derfor føre til mangel på biotin som igjen kan gi en hudsykdom. Gravide kvinner trenger ekstra mye biotin siden fosteret bruker så mye. Andre som kan få for lite biotin er de med langvarig antibiotikabruk (dreper produsenten av biotin), høyt alkoholforbruk, eller har operert bort et stykke av tykktarmen, går i dialyse eller bruker visse medikamenter.

Prevotella er den tarmtypen som forekommer hyppigst hos vegetarianere, men også hos andre. Denne bakteriefamilien er flink til å gjennomsøke slimhinnene våre på jakt etter proteiner som de enten kan spise eller bruke som byggematerialer. Samarbeidspartner er Desulfovibrionales som samler opp avfallstoffene med svovelforbindelser etter prevotella. Prevotella er spesielt gode til å produsere tiamin (vitamin B1). Tiamin er nødvendig for at hjernen skal kunne skaffe nervecellene god næring, og innhylle dem i en kappe av fett som isolasjon. Tiaminmangel er en av de mulige årsakene til muskelkramper og glemsomhet. Sterk mangel på tiamin/vitamin B1 gir beriberi som er nerveforstyrrelser og muskelsvekkelser som gjør det vanskelig å gå.   Polert ris inneholder ikke vitamin B1, og et ensidig kosthold kan allerede etter få uker vise mangelsykdommer. En lettere mangel på tiamin kan vise seg ved irritasjon, hyppige hodesmerter og konsentrasjonsproblemer. I fremskredne tilfeller kan det utvikle seg ødemer og hjerteproblem. Hvis vi ikke bare spiser polert ris og alkohol er vi for det meste godt gardert.

Ruminococus er den tarmtypen som kanskje ikke finnes, men det er helt sikkert at denne bakterietypen finnes i tarmene våre. Yndlingsmaten er cellevegger fra planter og samarbeidspartner er Akkermansia bakterier som bryter ned slim, og ganske raskt suger opp sukker. Ruminococus er spesielt gode til å produsere hem som kroppen trenger når den skal lage blod.

TARMFLORAENS ROLLE er blant annet å lage ting som ikke finnes i maten vi spiser. Når bakteriene spiser i oss tar de ingenting fra oss. Vi tar opp all næringen fra maten i tynntarmen, der vi bryter ned maten og absorberer den. Der er det nesten ikke bakterier.   I tykktarmen der bakteriene bor er fordøyelsen vår nesten over. Bakteriene produserer næringsstoffer og vitaminer som vi tar opp i tarmen. Næringsverdien av dette er ca 10 % på toppen av det vi selv spiser.

Bakteriene produserer næring også utenfor tarmen, eks. Yoghurt, sauerkraut/ melkesyrede grønnsaker,

En ganske ny teori er at bakteriene vi har påvirker hvor tykke vi blir. Noen bakterier kan bryte ned så mye at alt vi spiser blir til næring. I tillegg kan vi også få en lett forhøyet betennelsesverdi i blodet (subklinisk infeksjon). Bakterielle betennelse stoffer gjør arbeidet vanskelig for skjoldbrusk kjertelen, og dermed produserer den færre hormoner. Det bidrar til en mer langsom fettforbrenning. Hormonelle forstyrrelser, for mye østrogen, mangel på vitamin D og for mye glutenholdig mat kan også bidra til subklinisk infeksjon.

En teori er at bakteriene i kroppen vår får oss til å bli sulten på den maten de vil ha. Flere studier har påvist at om vi spiser bakterieriktig (prebiotika som kommer ufordøyd over i tykktarmen) så blir metthetsignalene våre sterkere. Hjernen sender også sine egne metthetsignaler, men disse kan feile.

Hjernen, resten av kroppen, bakteriene og innholdet i det vi spiser samhandler, og resultatet blir hvordan vi har det.

Hadde vi vært en ku ville vi fordøyd bakteriene lenger nede i systemet. Bakteriene ville vært vår proteinkilde etter at de hadde gjort jobben sin. Hadde vi vært en gnager ville vi spist avføringen vår for å få tak i proteinene i bakteriene.

Det er gjort lovende undersøkelser med bruk av melk fermentert med melkesyrebakterier og effekten på senking av for høye kolesterolverdier. I 2011 spiste 114 kanadiere yoghurt med Lactobacillius reuterui. De fikk en tydelig reduksjon i det usunne LDL-kolesterolet.

DEN SLEMME BAKTERIEN SALMONELLA kommer ofte fra billige egg produsert med billig kyllingfor fra Afrika. I Afrika er skilpadder og firfisler mye vanligere enn i Europa, og de gjør fra seg i kyllingforet før det reiser. Salmonelle er en normal del av tarmfloraen til reptiler. Hønene blir syke av dette foret, og avføringen deres inneholder da salmonella. Når eggene forlater hønene den samme vegen bli det salmonellabakterier utenpå høneegget,

Billige kyllinger sendes gjerne til store slakterier, eksempelvis 200 000 kyllinger daglig. Etter at hodet er kappet av vaskes kyllingene i store kar der de andre også vaskes. Slik smittes alle kyllingene med salmonella.

Blir kyllingen godt stekt dør salmonella bakteriene og vi oppdager ikke problemet. 10 minutter ved 70 grader C er nok.

Problemet oppstår spesielt om vi tiner den billige kyllingen i vasken, og etterpå legger salaten der. Over 10 grader C vokser salmonella raskt. Salaten spiser vi rå, og da er elendigheten ute. Diareen oppstår i løpet av timer, eller maks et par dager. Vær ekstremt nøye med vask av hender og bøtter til oppkast, og annet som kan være infisert, eks. toalettsete. Bruk såpe og varmt vann. Antibiotika vil gjøre mer skade enn gavn i en slik situasjon.

DEN SLEMME (og snille) BAKTERIEN HELICOBACTER PYROLI lever i magen til ca. 50% av oss. De som har denne bakterien er bedre beskyttet mot lungekreft, hudeksem, betennelsesaktige tarmsykdommer, autoimmune prosesser. Det kan også se ut som om de er bedre beskyttet mot astma, allergi, diabetes og hudsykdommen nevrodermatitt.

Problemet med bakterien helicobacter er at omtrent 20 % av de som har denne bakterien får små sår i mageveggen. 75% av alle sår i magen og nesten alle sår i tynntarmen oppstår pga. en helicobacter infeksjon. Infeksjonene forsvinner med antibiotika. Et alternativ til antibiotika kan være en god kvalitet av et konsentrert ekstrakt av brokolli, sulforafan som kan blokkere det enzymet helicobacter bruker til å nøytralisere mavesyren med. Prøv i 2 uker og test hos legen om bakterien er borte. Det er 40 ganger større sannsynlighet for å få magekreft om man har denne bakterien. Noen helicobacter pylori produserer et stoff som gir sykdommen Parkinsons sykdom.

En teori om mekanismen til helicobacter er at den medfører at det blir produsert ekstra mange regulatoriske T-celler. Dette roer immunforsvaret ned. Mulig årsak til mavesår og mavekreft kan være smertestillende tabletter, røyking, alkohol og kaffe eller vedvarende stress som irriterer mageslimhinnene våre. Bakteriene trives i tykke slimhinner.

WHO anbefaler at man utrydder helicobacter om man har mageproblemer, visse typer lymfekreft eller Parkinson i familien.

DEN SLEMME PARASITTEN TOXOPLASMA GONDII er ørsmå encellede dyr som formerer seg i kattetarmer. Alle andre pattedyr kan være mellomverter. Omtrent 1/3 av menneskene i verden har denne. Kattene kan bare bli infisert en gang, og de er kun farlige for oss mens de har en aktiv infeksjon. Gamle katter har stort sett lagt sin infeksjonsperiode bak seg, og er derfor ufarlige for oss. Parasittene kan vente i opptil 5 år på en ny vert. Det er stor sjans for å få dette om vi er i kontakt med katters avføring når katten har en aktiv infeksjon. Noen får influensalignende symptomer, de flere merker ingenting. Etter den akutte infeksjonen går de i en slags dvale i vevet vårt, der de blir så lenge vi lever.

En infeksjon kan noen ganger gi alvorlige skader på et foster, til og med abort forekommer. En gravid kvinne må derfor være ekstra påpasselig på ikke å komme i kontakt med avføring fra en katt. Vask frukt og grønnsaker. Rått kjøtt er tabu. Håndvask er viktig for å fjerne eventuelle parasitter fra hendene. De kan vær der lenge om de ikke blir vasket bort.

Blir vi smittet av denne parasitten aktiverer immunforsvaret vårt et enzym (IDO) for å beskytte oss mot dem. Dette enzymet bryter med et stoff som inntrengerne liker å spise og presser inntrengerne inn i en mer inaktiv sovende fase. Dette stoffet er dessverre også en av ingrediensene i fremstilling av serotionin. Mangel på serotoning kan utløse depresjoner eller angstlidelser. Rester av forløperstoffer til serotonin kan gå til visse reseptorer i hjernen og utløse for eksempel tiltaksløshet – likeglad sløvhet.

Toksoplasma kan få folk til å kutte seg med barberblad, kjøre en bil rett inn i et tre eller andre helt absurde ting som for noen kan virke spennende. Rotter kan finne på å legge seg ved siden av kattedoen eller matskåla til katten. De som er toksoplasma infiserte har en høyere risiko for ulykker, selvmordsforsøk eller schizofreni. Vi har en naturlig angst for selvskading som parasittene tydeligvis klarer å kople ut. Undersøkelser av mellomverter viser at parasittene stort sett befinner seg i musklene eller i hjernen. I hjerner er de hyppigst i området bak pannen (den delen av hjernen som hele tiden skaper nye muligheter.) deretter i luktsenteret (kan forklare at rottene ble tiltrukket av katteurin) og til slutt amygdala (området som er ansvarlig for å føle angst).

INNVOLLSORM legger egg i endetarmsåpningen vår. Når vi klør oss om natten og flytter hånden til munnen kommer de seg til vår tynntarm og klekkes der.

Halvparten av oss har dette minst en gang i livet. Forskerne tror at barneorm mans man er liten kan beskytte oss mot sterk astma og kanskje også diabetes senere i livet. Noen av oss legger ikke merke til at vi har orm, andre føler seg sterkt plaget.

Ormeplager kan være at vi har problemer med å sove godt om natten. Det kan gjøre oss ukonsentrerte, skvettene og kanskje mer nærtagende om dagen. Det kan også være at tarmene blir irriterte, vi må på do hele tiden eller vi kommer oss ikke på do, Vi kan ha magesmerter, hodepine eller kvalme.

Det finnes kur mot invollsorm som dreper de voksne. Eggene lever lenge, og det kan kreve en pinlig renslighet i en periode for å unngå å få orm på nytt.

RENSLIGHET OG GODE BAKTERIER hører sammen. Renslighet er viktig for å beskytte oss mot sykdomsfremkallende bakterier. Det kan også overdrives slik at det gjør mer skade enn gavn. Det kan hende at vi vasker bort alt både det farlige og det gode som kunne styrket helsen vår. Forskning viser at jo mer steril en husholdning er jo oftere lider de som bor der av allergier og autoimmune sykdommer. I 1985 var omtrent 10% av oss allergisk for noe. Nå er det mer enn 3 ganger så mange som er allergisk for noe. Samtidig er det ingen reduksjon i antall infeksjoner i denne perioden.

For å bedrive smart hygiene må vi ta inn over oss at 95% av alle bakteriene er helt ufarlige for oss, og mange av dem er til stor nytte for oss. Dreper vi alle bakteriene skaper vi mange flere problemer enn vi løser. Vann og en dråpe såpe reduserer antall bakterier med 90%, og det er helt perfekt. De snille er ikke helt utryddet, så de får anledning til å etablere seg igjen etterpå. De slemme er så fortynnet at de ikke lenger gjør skade. Derimot er de perfekte treningsobjekter for immunforsvaret vårt.

Problemene oppstår når de farlige bakteriene får anledning til å formere seg i noe fuktig. Det er 4 metoder for å holde bakteriene i sjakk:

Fortynning; Da blir det så få bakterier igjen at de ikke skader oss, og de få slemme blir kun en nyttig stimulans for immunsystemet.

• Grundig skylling av grønnsaker og frukt.
• Kjøkkenkluter egner seg til den grove rengjøringen. Etterpå må alt skylles godt under rennende vann.

Et tørt miljø. Bakterier kan ikke formere seg på tørre overflater, og noen dør til og med. Et nyvasket gulv er på sitt reneste etter at det er tørket.

• Kluter og oppvaskhåndklær må alltid vris godt opp etter bruk, og tørkes helt før de brukes igjen. Hvis ikke vil de være perfekte næringsrike vertshus for bakterier.
• Når vi tørker næringsmidler på riktig måte holder de seg lenge uten å bli ødelagt.

Temperatur. Vinteren er bakterielt sett et slags rengjøringsprogram.

• Kjøleskap bør maksimalt være innstilt på 5 ˚C
• Ved klesvask er det ofte fint med uttynning. Er det snakk om klær til syke personer, klær som har blitt sure, undertøy eller håndklær, oppvask kluter etc. er det behov for 60˚C eller mer. Vasker man over 40˚C så dør de fleste E.coli-bakteriene, og ved 70˚C blir man kvitt hardnakket salmonella også.

Rengjøring betyr at man fjerner en film av fett og proteiner fra overflaten. Samtidig fjerner man alle bakterier som har slått seg ned i eller under denne filmen.

• For det meste bruker man vann og et rengjøringsmiddel. Dette er den foretrukne metoden i alle oppholdsrom, kjøkken og bad.
• Huden beskyttes naturlig av et egenprodusert fettlag. Når vi vasker oss med vann og såpe fjernes bakterier og fettfilm. Det er ikke lurt å gjøre dette for ofte da huden blir ubeskyttet mot fremmede bakterier. Blir vi uten fettfilm invadert av stinkende bakterier lukter vi mye sterkere av svette. Vi vasker oss med såpe igjen, og det blir en ond sirkel. Ofte er det best å dusje eller vaske hendene i rent vann uten såpe. Da ødelegger vi ikke fettfilmen fullstendig og den kan beskytte oss raskere etter vaskingen.

Eksperimentell rengjøring har tatt utgangspunkt i at renslighet er en sunn likevekt mellom de gode bakteriene og noen få slemme.

• Man har fått gode resultater med fjerning av ubehagelig svettelukt. Armhulene desinfiseres og smøres inn med luktnøytrale bakterier.
• Det har også vært gode resultater ved å vaske offentlige toaletter med luktnøytrale bakterier.

ANTIBIOTIKA dreper farlige sykdomsutløsere på en grundig måte, og familiene deres, og vennene deres, og bekjentskapene deres, og fjerne bekjente av bekjentskapene. Antibiotika er det beste våpenet mot de farligste bakterien og det farligste våpenet mot de beste bakteriene.

Antibiotika er det våpenet bakterier og sopp bekjemper hverandre med. Bakteriene sin antibiotika er målrettet mot den bakterietypen de ønsker å bli kvitt, mens det vi får på resept på apoteket dreper omtrent alle bakteriene, både de snille og de farlige.

Bruk av antibiotika har økt voldsomt i de senere årene, og også i Norge øker det hvert år. En av de tragiske tingene er at den vanligste årsaken til bruk av antibiotika er vanlig forkjølelse forårsaket av virus, og det hjelper det ikke mot.

Hvis man virkelig har behov for en antibiotikakur er det viktig å ikke nøle, hvis man for eksempel har fått en alvorlig lungebetennelse eller en hardnakket infeksjon kan man redde liv med denne tabletten. Vanligvis får man diare, med store mengder døde bakterier rett i toalettet. Antibiotika forårsaker store endringer i tarmfloraen. Det er forskjell på de ulike merkene av antibiotika hvor langvarige skadene på den normale tarmfloraen er. Det er også slik at det er forskjell fra person til person hvor raskt vi henter oss inn igjen og har etablert en normal tarmflora etter en antibiotikakur. Hos noen skjer det permanente endringer.

Langtidsvirkninger av antibiotika er lite studert da teknologi for å gjøre dette ikke var tilgjengelig før i 2012. Her er det viktig å følge med på forskningen.

Det som er dokumentert er resistensdannelsen. Det er at antibiotika ikke lenger virker mot de farlige bakteriene fordi de har utviklet motstandsteknikker fra tidligere antibiotikakurer. Hvis vi har bakterier som har utviklet resistens og blir alvorlig syk en gang og virkelig trenger trenger en antibiotika kur har vi store problemer. I Europa dør det mange tusen mennesker pga. dette hvert år. Det blir nesten ikke utviklet legemidler på dette området da det rett og slett ikke har potensiale til å gi store nok inntekter til legemiddelindustrien.

Her er 4 forslag til å unngå krigstilstand mellom antibiotika og tarm:

1. Ikke ta antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig, og hvis det er helt nødvendig så ta en kur som er så langvarig at noen av de minst dyktige resistenskrigerne må gi tapt, og kan utryddes. Da sitter vi bare igjen med de som uansett ville blitt igjen.
2. Spis økologisk kjøtt. Dyr fra økologiske gårder kan bare få svært lite antibiotika. Resistente bakterier varierer fra land til land, og det er en nær sammenheng mellom disse bakteriene og bruken av antibiotika i landbruket. I noen land er det svært liten kontroll med antibiotika bruk og dyrenes tarmer fungerer som oppdrettsanlegg for resistente bakterier.
3. Grundig vask av frukt og grønnsaker er viktig. Vi slipper da å få i oss resistente bakterier som kan være i avføringen fra dyrene brukt som gjødsel.
4. På ferieturer i utlandet får hver 4 turist med seg høyresistene bakterier hjem. Kok det, skrell det eller la det ligge. Vask hendene ofte i vann uten såpe. Vask frukt og grønnsaker med kokt vann.

ALTERNATIVER TIL ANTIBIOTIKA kan være nyttig. Planter produserer ting som fungerer som antibiotika, uten å skape resistente bakterier. De virker også mot virus.

Hvis man får en forkjølelse som er i ferd med å bryte ut, urinveisinfeksjon eller betennelse i munn og svelg kan man kjøpe plante antibiotika i konsentrert form på apotek eller helsekost. Det finnes for eksempel produkter med:

• Senneps eller pepperrot olje.
• Kamille eller salvieekstrakter

Når man er veldig syk, eller ikke blir bedre bør man gå til lege for å vurdere om man trenger antibiotika. Ikke vent for lenge med dette.

PROBIOTIKA er levende snille tarmbakterier. Hver dag svelger vi mange milliarder bakterier. De er på rå mat, og noen overlever også koking. Vi sutter på fingrene og kysser et annet menneske. Noen få av disse overlever mavesyren og lander i tykktarmen i beste velgående. De fleste av disse bakteriene er helt ukjente for oss, de fleste er ufarlige, noen gjør kanskje noe godt for oss, noen få er sykdomsfremkallende men det er sjelden de gjør noen skade fordi de ikke er mange nok på en gang. Bare en liten av del av disse bakteriene er blitt grundig undersøkt av forskere og blitt godkjent som snille tarmbakterier. Det er disse vi kaller probiotika. Hjelpende bakterier har alltid vært en del av livet vårt. De er rundt oss, i oss og på oss.

Tradisjonelle metoder for bevaring av mat tar vare på og øker de snille tarmbakteriene, mens de slemme blir holdt effektivt på avstand. Dette finnes i alle tradisjonelle kulturer. Eksempler er: Sauerkraut, fermenterte sylteagurker, surdeigsbrød, creme fraiche, hullete sveitserost, salami, oliven, yoghurt, kefir og annen surmelk, fenalår, rakfisk og boknafisk. Det finnes soyasaus, kombucha-te, misosuppe, kim-chi, lassi og fufu. Fermentering er den eldste og sunneste teknikken for konservering av mat.

Moderne metoder streber etter effektivitet og lav kost, og bruker i dag helt andre metoder for å lage liknende retter. Selv om smaken kan minne om det opprinnelige så kan ikke sylteagurker laget med sukker og eddik sammenliknes med fermenterte sylteagurker sunnhetsmessig.

På begynnelsen av 1900 tallet oppdaget forskerne at de gode bakteriene er viktige for oss. Surmelken til bulgarske fjellbønder som hadde påfallende godt humør og ofte ble borti hundre år ble lagt merke til. Bakterien som ble funnet i yoghurten deres kalles i dag Lactobacillus helveticus app bulgaricus. Det dumme var at like etterpå ble tuberkulosebakteriene oppdaget, og da antibiotikaens helbredende virkning ble stadfestet ca. 1940 så var oppfatningen at de var bedre jo færre bakterier det var. Veldig synd at denne helt feilaktige konklusjonen har fått leve helt fram til våre dager.

Spebarn er helt avhengige av bifidobakterier og lactobasiller for å kunne spalte melkesukker (laktose) og fremstiller melkesyrer (laktat). Vanlig kilde til disse bakteriene for barnet er melkevåte brystvorter, og de etablerer seg i spedbarnets tarm.

Probiotisk yoghurt skal inneholde bakterier som overlever fordøyelsen og fortsatt havner levende i tykktarmen der de kan arbeide. Eksempler er: Lactobacillus rhamnosus, Lactobacillus acidophilus og Lactobacillus casei Shirota. Noen studier bekrefter at dette fungerer. For at det skal monne I det kjempestore økosystemet som tykktarmen er må det være ca. 1 milliard bakterier vi får i oss. Det er på 3 ulike måter de probiotiske bakteriene gjør en god jobb for oss:

1. Smøring av tarmtottene gjør at de blir større og mer stabile, tar opp mer næring, mineraler og vitaminer mens mindre avfall blir sluppet gjennom tarmveggen. De reduserer lekk tarm problematikk. Mange probiotiske bakterier har gener til å fremstille små fettsyrer, eksempelvis smørsyre som er velegnet til å smøre og pleie tarmen.
2. Sikkerhetstjenesten i tarmen er de probiotiske bakteriene. De forsvarer tarmen på mange ulike måter: De sitter akkurat der sykdomsfremkallende bakterier gjerne angriper oss og tar opp plassen.
   • De Fremstiller små mengder antibiotika og forsvarsstoffer som de bruker til å fordrive inntrengerne med.
   • Eller de fremstiller ulike syrer (som de gjør i yoghurt og sauerkraut) som gjør at de fremmede bakteriene ikke kan bo der.
   • De er veldig raske til å snappe maten som kommer forbi slik at det ikke blir noe igjen til inntrengerne.
3. Rådgi og trene immunforsvaret er viktig, og bakterier er de største ekspertene her. De gir viktig innsideinformasjon til tarmen og immuncellene: Hvordan ser de ulike bakteriehylstrene ut? Hvor mye beskyttende slim må vi produsere? Hvor mange bakterielle forsvarsstoffer bør tarmcellene produsere? Skal immunforsvaret reagere mer aktivt på fremmede stoffer, eller slappe av og akseptere det nye?

En sunn tarm befolkes av mange probiotiske bakterier. Når de utsettes for hardere angrep enn det de kan ordne opp i selv må vi gi de hjelp utenfra. Typiske ting som oppleves som angrep av de probiotiske bakteriene er: Antibiotika, dårlig kosthold, sykdom og stressende perioder. I slike perioder er det en veldig god ide å ta tilskudd av probiotika, enten som tabletter fra apoteket eller i form av tradisjonell mat med probiotiske bakterier. Når vi tar probiotika i forbindelse med antibiotikakur vil vi ofte kunne slippe diare. En av fordelene med å ta probiotika som medisin er at det ikke er bivirkninger. Probiotika er lurt å ta i disse tilfellene:

• Det er godt dokumentert at mageinfeksjon med diare vil dempes og reduseres med probiotika.
• Probiotika ved ulcerøs kolitt (tykktarmbetennelse) eller irritabel tarm vil bremse diare og betennelse.
• Det er godt dokumentert at vi blir sjeldnere forkjølet om vi tar probiotika
• I mange studier, men ikke alle er det påvist at probiotika beskytter mot allergier og nevrodermatitt. Hvis man allerede lider av dette kan symptomene i mange tilfeller dempes. Det er brukt ulike bakterier i de ulike studiene, så det kan forklare forskjellen i resultatene.
• Det er en god del forskning den siste tiden som viser lovende resultater på mange områder. Dette gjelder eksempelvis: Fordøyelsesbesvær, reisediare, laktoseintoleranse, overvekt, betennelsesplager i leddene og diabetes. Vil man prøve seg fram med probiotika mot et av disse problemene, så kan man teste og finne ut hvilke bakterier som hjelper. Bakterier har ulike egenskaper. Noen er gode rådgivere for immunforsvaret mens ande er kampeksperter mot bakterier som fremkaller diare. Spør hva de er beregnet for før vi handler. Probiotiske bakterier fra apoteket må brukes innen holdbarhetsdatoen, da det må være en stor mengde av dem i live for at det skal monne.

Melkesyrebakteriene (laktobassiller og bifidobakterier) er de best undersøkte probiotika bakteriene. Laktobassiller forekommer normalt sjeldnere i tarmfloraen hos voksne. En annen probiotika man har forsket grundig på er E.coli Nissle 1917. Den kommer fra avføringen til en soldat som unngikk diare under Balkan krigen, mens alle de andre hadde store problemer. Denne bakterien gir dokumentert hjelp mot diare, tarmsykdommer og et svekket immunforsvar.

Probiotiske bakterier gjør en jobb på veien gjennom systemet, men de har foreløpig ikke funnet løsningen som får dem til å etablere seg. Hver eneste tarm er unik med bakterier som hjelper hverandre gjensidig, eller sloss mot hverandre. Det er lite plass til å etablere seg hvis man kommer utenfra og er helt ny i denne tarmen.

En ønskedrøm er å gi probiotika bakterier som er et godt sammensatt team med flere bakterier som kan hjelpe hverandre til å få fotfeste i en ukjent tarm. De overtar avfallshåndteringen for hverandre eller produserer mat for kollegaene sine. Dette har lykkes når de tar en avføringstransplantasjon som er laget av avføringen fra en sunn person og renser bakteriene. Noen er reserverte til dette da de ikke kan garantere at det ikke er skadelige mikrober eller bakterier i blandingen. Resultatet har vært 90% helbredelse av infeksjoner av hittil uhelbredelig infeksjon av Clostridium difficile-diare. I dyremedisin har man behandlet mange sykdommer på denne måten.

PREBIOTIKA er maten som bare de snille tarmbakteriene kan spise. Vårt store mikrobeorgan tarmen påvirkes hver dag og ved hvert måltid på godt og vondt. Når vi spiser prebiotika styrker vi de gode tarmbakteriene. Når vi spiser mat som de slemme tarmbakteriene foretrekker så styrker vi de slemme. Slemme tarmbakterier kan produserer mange ulike skadelige stoffer når de får den maten de ønsker seg. Eksempler på giftstoffer de slemme produserer i vår tarm er indol, fenol og ammoniakk. Har vi en lever som ikke er så god på avgiftning skaffer dette oss enda større problemer. Bakteriegifter har mange ulike virkninger fra trøtt og sliten, via skjelvinger til å falle helt i koma. På sykehuset blir de alvorligste tilfeller ofte behandler med høykonsentrert prebiotika, og som regel har det godt resultat.

Når vi spiser prebiotika blir de snille bakteriene stadig sterkere og de erobrer mer og mer plass på bekostning av de slemme tarmbakteriene.

De fleste av oss spiser for få slaggstoffer, og enda mindre prebiotika. De fleste i Europa spiser mindre enn 15g pr. mens vi burde få i oss minst 30g slaggstoffer hver dag. Det er ikke bare prebiotika og så lite at det oppstår en hard kamp i tarmen, og da kan like gjerne de slemme bakteriene få overtaket.

Det er egentlig ganske lett å være snill mot meg selv og mikrobene mine, det er bare å eksperimentere meg fram til en prebiotisk yndlingsmat som jeg har stående i kjøleskapet og spiser hver gang jeg får lyst på det. Hvis jeg lærer tarmen min at denne muligheten finnes vil jeg få skikkelig lyst på min prebiotiske yndlingsrett når de snille tarmbakteriene har behov for ekstra støtte.

Prebiotisk mat inneholder slaggstoffer som bare kan spises av de snille tarmbakteriene. Uheldige bakterier kan enten ikke bryte ned prebiotika i det hele tatt, eller de kan kun gjøre det i liten grad og de kan ikke omdanne dette til noe skadelig.

Hvis vi ikke har spist noe slaggstoffer i maten på lenge, så ikke start plutselig med å spise veldig mye. Det vil virke overveldende på et utpint bakteriesamfunn. Start med litt og øk gradvis.

Prebiotisk mat som er elsket av bifidibakterier eller lactobasiller er:

 

• Artisjokk
• Skorsonerot

Når kokte poterer avkjøles krystalliserer stivelsen og blir mer fordøyelsesrobust.

• Kokte poteter som er avkjølt igjen har resistent stivelse
• Kokt ris som er avkjølt igjen har også resistent stivelse

• Godt modne bananer.

(I boka stod det grønne bananer, men etter å ha lest informasjonen til Berit Nordstrand  om at  det søte i godt modne bananer er FOS så endrer jeg til godt modne bananer.  Se selv her: http://beritnordstrand.no/bananmuffins/ )

 

 

 

 

 

• Helkorn hvete

Havre

 

 

 

 Tips til prebiotiske yndlingsretter kan være:

• En lekker potetsalat
• Endivie og mandarinsalat.
  • Tips et å skylle endivien i vamt vann, da er den ikke lenger så bitter.
• Skorsonerot eller asparges i fløtesaus

Når vi spiser nok slaggstoffer og prebiotika må vi regne med å prumpe noe. Det er et tegn på en sunn tarmhelse. Prump fra Bifidobakterier og Laktobassiler lukter ikke ubehagelig i det hele tatt.

PREBIOTIKA KAN OGSÅ KJØPES I HELSEKOST ELLER PÅ APOTEK. Prebiotika er for det meste bestemte sukkerarter som er bundet sammen i kjeder. Når vi sier sukker tenker vi oftest på sukker utvunnet fra sukkerroer, men det finnes over 100 ulike sukkerarter. Sukker fra sukkerroer er ikke prebiotika, for det spiser også de slemme kariesbaktreriene. Vi spiser dessverre oftest de usunne variantene av sukker. Dersom vi hadde utvunnet sukker fra Endivie/sikorirot ville det vært bra for helsen vår.

Prebiotika blir nå testet som et forebyggende middel mot tarmkreft. Bakgrunnen for dette er at når det er så få slaggstoffer i maten at de blir brukt opp allerede i begynnelsen av tarmen så begynner bakteriene å bryte ned ufordøyde proteiner. De ulike slemme bakteriene produserer ulike giftstoffer fra kjøttrestene. Dette skader tykktarmen og kan i verste fall føre til kreft. Tarmkreft forekommer oftest i slutten av endetarmen.

GOS  (Galacto-Oligosaccharide) isoleres fra melk. GOS testes ut som beskytter mot reisediare. GOS fester seg tett ved tarmcellene, akkurat der de sykdomsfremkallende bakteriene pleier å feste seg slik at de ikke kommer til.

GOS er tydeligvis ekstra viktig for menneskebabyer da 90% av de ufordøyelige slaggstoffene i morsmelk er GOS. I kumelk er 10% av de ufordøyelige slaggstoffene GOS. Når morsmelkerstatning tilsettes GOS får babyene tarmbakterier som likner de som blir ammet. Det er dokumentert at barn som får morsmelk eller morsmelkerstatning med GOS får færre allergier og mindre nevrodermatitt enn barn som får morsmelkerstatning uten GOS. (Nevrodermatitt = atopisk eksem =  kløende hudsykdom. Kløe om natten gjør at pasientene ikke får nattero.)

INULIN  isoleres fra sikori (endivie). Det er litt søtt og geleaktig og matvareindustrien bruker det ofte som erstatning for sukker eller fett. INULIN fester seg ikke like godt til tarmveggen som GOS. En studie vise at inulin ikke beskytter mot reisediare, men at deltakerne i studien som fikk inulin følte seg mye bedre enn de som fikk placebo.

INULIN kan produseres i ulike lengder (ITF_MIX), og dette er veldig gunstig for å få en god fordeling av de snille bakteriene. Korte inulinkjeder blir nedbrutt i den første delen av tarmen mens de lengre blir nedbrutt mot enden av tykktarmen. ITF_MIX er gitt til unge jenter som har øket kalsiumopptaket med opptil 20%. Det er godt for skjelettet og kan beskytte mot ostoporose (benskjørhet) i alderdommen

Denne skjønne boken avsluttes med: Når de snille og de slemme bakteriene står i et riktig forhold til hverandre kan de onde herde oss mens de gode pleier oss og holder oss friske.