Koking av kraft til suppe

Leste «Gut and Psychology Syndrome» av  Natasha Campbell- McBride ganske intensivt i 2 uker. Det stod mye smart der, så jeg fant at jeg ville starte dietten og heller lære mer etterhvert.  Det stod anbefalt å starte med introduksjonsdiett, så det gjorde vi.  9 juli 2013 startet 4 av familien som var hjemme denne sommeren.  Vi er 2 voksne og 2 unge voksne. Når høsten kom var det noen som flyttet, men de fortsatte med dietten på egen hånd.

I boken stod det at det at introduksjonsdietten normalt varer i 6 mnd, men at det kunne ta mye lenger tid, og at noen kunne gå gjennom alle fasene av dietten i løpet av få uker. Jeg trodde vi skulle tilhøre den siste gruppen, men nå er det gått 6 mnd. og noen av oss er på siste trinn i introduksjonsdietten og noen er kommet litt kortere.

I julen kom en av oss til å ta på sin egen albu. Han la merke til hvor myk og glatt albuen var blitt.  Vi andre kjente også etter og fant ut at albuen var mye mykere enn før.  Vi kunne se at de av oss som hadde tatt 1 ss med extra virgin oliven olje hver dag hadde mykere albuer, og større forskjell fra tidligere enn de som ikke hadde vært like flinke med å ta olivenolje på daglig basis.  Vi prøvde å tenke etter hva som hadde endret seg siden i sommer, og fant ut at det var en god del større og mindre ting. Tidligere veldig tørre og skjellete felter på ankelkuler, albuer og hæler er nå helt forandret hos alle.

Jeg legger merke til at jeg nå kan balansere på 1 ben mye lettere enn før. På aerobic har jeg alltid hatt problemer når jeg skal stå på 1 ben.  Det er ikke uendelig lett nå heller, men jeg klarer å unngå å måtte sette det andre benet i bakken for å støtte meg.

Så lenge jeg kan huske har jeg ikke klart å rette bena helt ut, men nå er det mulig.  På aerobicen har det vært en øvelse det vi skal ta armene inn til hodet på begge sider samtidig.  Det var ikke mulig for meg før.  Jeg klarte kun å ta den ene armen om gangen inntil øret.  Nå er det lett å ta begge armene inn til ørene samtidig.

Når det gjelder smerter i magen er det store forskjeller. Gjennom hele livet har jeg vært vant til å ha vondt i magen.  Jeg trodde følelsen av å være tung i kroppen og ha mye vondt i magen var helt normalt.  For 3 år siden ble jeg inspirert til å starte en diett uten sukker, melk eller gluten.  Det gjorde en stor forskjell.  Jeg følte meg mye lettere i kroppen og hadde ikke alltid vondt i magen  lenger.  Det var likevel ikke helt bra.  Følelsen av vondt i magen kom og gikk uten at jeg skjønte hvorfor, selv om jeg ikke spiste hverken melk, sukker eller gluten.  Etter å ha startet å lese i GAPS boken fikk jeg mange tanker om hva det kunne være, og ble ivrig på å teste ut dette.  Jeg får fortsatt av og til vondt i magen. Det er mye sjeldnere enn før, og det løser seg alltid ved å ta et lite steg tilbake i dietten. Jeg har som oftest en ide om hva som kan være årsaken, og ved å teste ut finner jeg som regel årsaken.  Det er noe jeg har spist som det er litt for tidlig for meg å spise, og når jeg holder meg unna dette går det bra.

Når det gjelder min egen psyke er det ikke så lett å se noen forskjell for meg selv. Kan kanskje se at jeg er noe gladere enn før og det er mulig jeg har litt lettere for å se flere sider av en sak, og forstå andre bedre enn før.

Når det gjelder de andre har jeg fått noen uttalelser:  Jeg vil fortsette med dietten fordi det er en generell forbedring. Det er vanskelig å huske akkurat hvordan det var.  Mye virker litt lettere.  Bedre karakterer, lettere å ha dialog med andre.  Lettere å se andres behov.  Sjeldnere følelse av deprimerthet.  Ulempen er at det krever mer planlegging og mer tid enn før.

En annen uttalelse er: Bedre fordøyelse.  Føler meg gladere. Føler meg mer kvikk og rask om morgenen enn før.   Før måtte jeg haste på do med diare hver eneste morgen.  Dette var noe av det første som endret seg etter GAPS.  Jeg må fremdeles på do om morgenen, men det er ikke like travelt, og det er ikke lenger løs diaré.  Huden kjennes mange år yngre ut.  Før føltes huden på hendene nesten som papir, nå er det mye mykere og glattere.  Albuene er det spesielt stor endring på.  De var harde og tørre og skjellete.  Nå er de utrolig myke og glatte. Ulempen er at jeg må holde meg til dietten.  Det er vanskelig når jeg er andre steder der det er tilgang til all slags mat.  Føler meg rar og annerledes og utenfor sosial mainstream.   Det er vanskelig å unngå å spise annet en juice før kl. 10:00 om formiddagen.

Ting som skjer som tidligere kunne bli møtt med fornektelse og stahet har nå mye større sannsynlighet for å bli møtt med forståelse og omtanke.   Diettbrudd blir veldig synlig når det gjelder dette.  Et eksempel er eplejuice fra butikken, uansett kvalitet blir resultatet mindre forståelse for andres behov.

Det har ikke bare vært lett.  Masse usikkerhet på om vi gjør rett, og i starten var det en periode hvor de fleste av oss følte seg veldig slitne og trøtte.  Noen av oss har hatt tilfeller av kvalme pga. for mye fett på en gang.  Dette skjedde spesielt i startfasen.

Vi er alle motiverte for å fortsette GAPS dietten nå ved inngangen til 2014.  Det blir spennende å oppleve utviklingen etterhvert som vi nå går over på full GAPS.  Vi vil fra denne opplevelsen alltid ha med oss kunnskapen om suppe fra kraftbein og dens helbredende virkning.

Jeg har nettopp lest Dr. Natasha Campbell-McBride sin bok: «GAPS; Gut and Psychology Syndrome».  Hun har flere blogger, og den om GAPS er her.http://gaps.me/

Boken belyser på en troverdig og lettlest måte at årsaken til mange sykdommer er en fordøyelse som har gått feil. Den beskriver hvordan feilene kan oppstå, og gir en detaljert beskrivelse av hvordan vi på en naturlig måte kan reparere fordøyelsen ved å legge om kostholdet. Alle påstander har enten henvisning til forskningsresultater, eller er basert på kliniske erfaringer og en god sannsynligjøring av årsaksammenhenger.

GAPS boken har fokus på en naturlig behandling for autisme, dysleksi, depresjon, koordineringsproblemer, ADD, ADHD og Schizofreni.  Hun har også skrevet om andre sykdommer. Dette gjelder alle sykdommer som i sin natur er problemer med fordøyelsen så som IBS (irritable bowel syndrome), ulserøs kolitt, chrons sykdom, cøliaki, magesmerter, oppblåst mage, diarre, mye luft i magen  og annet. Det gjelder også sykdommer som astma, allergi, eksem og matintoleranser. Hun har skrevet en bok om hjertesykdommer som heter:»Put your hearth in your Mouth». Det er samme behandling her også.

En av grunnene til at jeg liker boken så godt er at alle ideer som presenteres blir forklart og begrunnet på en måte som henger sammen og er lett foreståelig for meg.  Et eksempet er salt, hvorfor rent bordsalt er skadelig, og hvorfor uraffinert havsalt er mye bedre.  Dette har jeg hørt fra mange ulike kilder, men aldri tidligere helt forstått hvorfor dette er slik.

Boka forteller hvordan fordøyelsen vår skal fungere, og hva som kan gå galt, og hvordan vi kan rette opp feilene.  Jeg beskriver her den delen av dette, som jeg har tatt mest til meg.

Et viktig del av vår tarm er de siste 3,5m av tynntarmen  kalt Ileum.  Den er dekket av lymfeknuter som er en viktig del av vårt immunsystem. Lymfeknutene filtrerer lymfevæsken og fjerner bakterier, virus, sopp, døde celler og ulike toksiner. De fungerer som et fengsel for disse, og forsøker å destruere det de har fjernet. En annen viktig funksjon for lymfeknutene er å produsere lymfocytter til bekjempelse av infeksjoner. Lymfeknutene består selv hovedsakelig av lymfocytter og når det er en infeksjon på gang kan de bli store, betente, og noen ganger smertefulle.

Vi mennesker er et økosystem for milliarder av ulike mikroorganismer som lever i oss, i en tett symbiose til begges fordel.  Vi kan ikke leve uten dem. Den største mengden er 1,5 – 2 kg bakterier i tarmen til en frisk voksen, som kan deles i 3 ulike typer.

De snille tarmbakteriene trenger vi for at fordøyelsen skal fungere og de produserer mange vitaminer for oss. Vitaminer har kort levetid i kroppen, og det at de blir kontinuerlig produsert gjør dem tilgjengelige. En vitamintablett om dagen blir alt for sjelden. De snille tarmbakteriene er i hovedsak Bifidobacteria, Lactobacteria, Propionobacteria, fysiologiske stammer av E.Coli, Peptostreptococci og Enterococci.  De snille tarmbakteriene danner en beslyttelse av vår fordøyelseskanal mot all invasjon utenfra, enten det er skaldelige bakterier, gjær, halvfordøyde matrester, rene giftstoffer eller annet. De snille tarmbakteriene er også en viktig kilde til energi og næring til cellene i tarmveggen.

De opportunistiske tarmbakteriene er nyttige for oss i moderate mengder, men mange ulike sykdommer kan oppstår når tarmbakteriene, gjærcellene, virus eller annet som vi trenger få eller ingen av kommer ut av kontroll og blir mange. De tar plassen de snille tarmbakteriene skulle hatt. De vanligste er: Bacteriods, Peptococci, Staphylococci, Streptococci, Bacilli, Clostridia, Gjær, Enterobacteria (Proteus, Clebsielli, Citrobacteria etc.) Fuzobacteria, Eubacteria and Catenobacteria.  Ute av kontroll kan hver av disse avgi giftstoffer i slike mengder at det forårsaker alvorlige sykdommer.  De vil også kunne lage hullet i tarmveggen slik at stoffer som ikke skulle vært over i blodbanen likevel kommer dit. det er hullene i tarmveggen som vanligvis er mekanismen for matinotleranser.

Bakteriene som er på gjennomreise i fordøyelseskanalen sammen med mat og drikke blir normalt holdt i sjakk av en film av snille tarmbakterier på veggen av vår fordøyelseskanal. Dette er vanligvis gram negative bacilli fra omgivelsene. Dersom vi ikke har nok snille tarmbakterier kan vi bli syke av disse gjennomreisende bakterier.

Tarmtottene heter villi, og har en overflate av enterocytter som utfører den avsluttende fasen av fordøyelsen og absorberer næringen fra maten. Enderocyttene må arbeider veldig hardt, så de trenger å være friske og spreke. De blir konstant fornyet ved at de  blir til i dalbunnen, og beveger som opp til toppen av tarmtottene før de dør og tas med i strømmen gjennom tarmen og ut.  For at næringsopptaket skal fungere må denne fornyelsesprosessen fungere. Fornyelsesprosessen er avhengig av at de snille tarmbakteriene er tilstede i et tilstrekkelig antall.

På overflaten av enterocytten er det microvilli med ensymer som er nødvendige for nedbrytingen av matmolekylene. Når fornyelsesprosessen av enterocyttene ikke fungerer blir microvilli gamle og dårlig fungerende. Dette medfører at maten ikke blir tilstrekkelig fordøyd og kan komme delevis nedbrutt over i blodstrømmen og gjøre stor skade.  Eksempelvis rester fra gluten og melk kan ha opiate molekyler som kan nå hjernen og gi helt feile beskjeder til hjernen og imunsystemet.

Fiber i maten brytes ned av de snille tarmakteriene, slik at det blir bra næring for oss.  Dersom vi ikke har et tilstrekkelig antall snille tarmbakterier så blir fiber mat til de opportunistiske tarmbakteriene slik at de kan bli flere. Dette gjør at eksempelvis betennelser av tarmveggen øker.  Betennelser i tarmveggen gir diare.

I tillegg til fiber er også melkesukker Lactose avhengig av de snille tarmbakteriene for å bli nedbrutt på en god måte.  Den aller beste bakterien til dette er den fysiologiske grenen av E.Coli.

Førstelinjeforsvaret for immunsystemet vårt er den biologiske filmen av snille tarmbakterier som beskytter tarmveggen vår. Eks. I celleveggen til Bifidobacteria produseres Muramil Dipeptid som aktiverer veksten av lymfocytter slik at celleveggen i en velfungerende tarm er tettpakket med lymfocytter klar til å beskytte kroppen mot alle invasjoner.  Lymfosyttene produserer også sekretorisk immunglobulin A ( IgA) som har som oppgave å beskytte å beskytte slimhinnene ved å inaktivere og tilintetgjøre invaderende bakterier, virus, sopp og parasitter.  Når det er en film av snille tarmbaktereier holder IgA seg ung og frisk, mens de eldes og dør hurtig når denne filmen mangler.

Uten tilstrekkelig antall snille tarmbakterier får neutrofiler og makrofager problemer. De samler seg i infisert og betent vev, og vil normalt renser opp ved å svelge og destruere virus, giftstoffer og avfall fra celler og bakterier.

Med en film av snille tarmbakterier på veggen i fordøyelseskanalen er det gunstig at cellene i tarmoverflaten og bakteriecellene bytter antigener. Dette øker effektiviteten i den lokale immunresponsen. Det uheldige er at mange av de sykdomsfremkallende mikrobene har den samme evnen til å bytte antigener med cellene i tarmveggen. Det spekuleres på om dette er mekanismen bak auto immune sykdommer der kroppen angriper sitt eget vev.

Th1 immunitetcellene er førstelinjeforsvaret, eks, IgA. Th2 er andrelinjeforsvaret som er ansvarlig for immunitet i kroppsvæskene i kroppen. De viktigst i andrelinjeforsvaret er Interlukiner 4,5,6 og10 samt alfa interferon og IgE. Immunglobulin E er herren over allergiske reaksjoner i kroppen. IgE er veldig aktiv i personer med astma, eksem, høyfeber og andre allergier.  Når førstelinjeforsvaret til immunsystemet slipper angripere gjennom til andrelinjeforsvaret, som ikke er bygget for å forsvare et direkte angrep på denne måten blir IgE og andre overaktive. Når filmen med snille tarmbakterier ikke fungerer kommer hele immunforsvaret ut av balanse, med for lav Th1 og for høy Th2.  Dette er vanlig å finne hos alle med GAPS tilstander i kroppen.

Et immunsystem blir underernært uten kontinuerlig tilførsel av næring, vitaminer, mineraler, aminosyrer og fett. Når de snille tarmbakteriene ikke har kontrollen vil de sykdomsfremkallende bakteriene ta deres plass gi fra seg toksiner og forgifte immunsystemet. Et immunsystem til en person med feil tarmflora vil lett være svekket pga næringsmangel, forgiftet og helt ute av balanse.

Boken har et eget kapittel om hva som er årsaken til at de snille tarmbakteriene ikke befolker tarmen vår som den skal.  En viktig årsak er ulike antibiotikakurer som utrydder de snille tarmbakteriene og legger plassen åpen for de sykdomsfremkallende. Det er beskrevet hvordan de ulike typene antibiotika fungerer. Giftige stoffer vi får i oss fra omgivelsene spiller en rolle her. Det er også slik at barn ved fødselen får tarmbakteriene fra mor, og dersom hennes flora er forstyrret vil barnet overta denne. Babyer som får morsmelk har en mye bedre tarmflora enn de som får erstatning. Maten er en vesentlig faktor også for de som er forbi babystadiet.  Stivelsesholdig mat og komplekse karbohydrater forer spesielt sopper og en del patogene bakterier.

Alle med en overvekst av sykdomsfremfallende bakterier og sopp i tarmen har sin egen helt personlige flora.  Dette er årsaken til at symptomene som oppstår er så veldig ulike fra person til person.

Helbredelsen er billig og enkel, men vanskelig fordi det er uvant. Det tar tildels lang tid å bli bra, noen ganger flere år dersom tilstanden er alvorlig. Erfaringen, slik jeg forstå boken er at de som gjennomfører blir bra.

Det man skal spise i helbredelsesperioden er:

• Næringsrik mat uten fiber i starten, og med tilførsel av probiotika i form av fermentert mat.

Det man ikke skal spise når man er i en fase for å helbrede fordøyelsen er:

• Alle slags korn, og produkter fra korn og gressfrø.
• Alle stivelsesholdige grønnsaker: Poteter,søtpoteter, pastinakk, jordskokk og andre.
• Sukker
• Stivelsesholdige bønner og erter: Soyabønner, mungbønner, kikerter, eller bondebønner.
• Laktose og alt som inneholder dette: Flytende eller tørr melk, kommersielt produsert yoghurt, kulturmelk eller rømme.

Boken inneholder en detaljert beskrivelse av hva man skal spise i en introduksjonsdiett som går gjennom en opptrappingsperiode over 6 trinn.   Det er også listet noen få viktige tilskudd.