Jeg har nettopp lest Dr. Natasha Campbell-McBride sin bok: «GAPS; Gut and Psychology Syndrome». Hun har flere blogger, og den om GAPS er her.http://gaps.me/
Boken belyser på en troverdig og lettlest måte at årsaken til mange sykdommer er en fordøyelse som har gått feil. Den beskriver hvordan feilene kan oppstå, og gir en detaljert beskrivelse av hvordan vi på en naturlig måte kan reparere fordøyelsen ved å legge om kostholdet. Alle påstander har enten henvisning til forskningsresultater, eller er basert på kliniske erfaringer og en god sannsynligjøring av årsaksammenhenger.
GAPS boken har fokus på en naturlig behandling for autisme, dysleksi, depresjon, koordineringsproblemer, ADD, ADHD og Schizofreni. Hun har også skrevet om andre sykdommer. Dette gjelder alle sykdommer som i sin natur er problemer med fordøyelsen så som IBS (irritable bowel syndrome), ulserøs kolitt, chrons sykdom, cøliaki, magesmerter, oppblåst mage, diarre, mye luft i magen og annet. Det gjelder også sykdommer som astma, allergi, eksem og matintoleranser. Hun har skrevet en bok om hjertesykdommer som heter:»Put your hearth in your Mouth». Det er samme behandling her også.
En av grunnene til at jeg liker boken så godt er at alle ideer som presenteres blir forklart og begrunnet på en måte som henger sammen og er lett foreståelig for meg. Et eksempet er salt, hvorfor rent bordsalt er skadelig, og hvorfor uraffinert havsalt er mye bedre. Dette har jeg hørt fra mange ulike kilder, men aldri tidligere helt forstått hvorfor dette er slik.
Boka forteller hvordan fordøyelsen vår skal fungere, og hva som kan gå galt, og hvordan vi kan rette opp feilene. Jeg beskriver her den delen av dette, som jeg har tatt mest til meg.
Et viktig del av vår tarm er de siste 3,5m av tynntarmen kalt Ileum. Den er dekket av lymfeknuter som er en viktig del av vårt immunsystem. Lymfeknutene filtrerer lymfevæsken og fjerner bakterier, virus, sopp, døde celler og ulike toksiner. De fungerer som et fengsel for disse, og forsøker å destruere det de har fjernet. En annen viktig funksjon for lymfeknutene er å produsere lymfocytter til bekjempelse av infeksjoner. Lymfeknutene består selv hovedsakelig av lymfocytter og når det er en infeksjon på gang kan de bli store, betente, og noen ganger smertefulle.
Vi mennesker er et økosystem for milliarder av ulike mikroorganismer som lever i oss, i en tett symbiose til begges fordel. Vi kan ikke leve uten dem. Den største mengden er 1,5 – 2 kg bakterier i tarmen til en frisk voksen, som kan deles i 3 ulike typer.
De snille tarmbakteriene trenger vi for at fordøyelsen skal fungere og de produserer mange vitaminer for oss. Vitaminer har kort levetid i kroppen, og det at de blir kontinuerlig produsert gjør dem tilgjengelige. En vitamintablett om dagen blir alt for sjelden. De snille tarmbakteriene er i hovedsak Bifidobacteria, Lactobacteria, Propionobacteria, fysiologiske stammer av E.Coli, Peptostreptococci og Enterococci. De snille tarmbakteriene danner en beslyttelse av vår fordøyelseskanal mot all invasjon utenfra, enten det er skaldelige bakterier, gjær, halvfordøyde matrester, rene giftstoffer eller annet. De snille tarmbakteriene er også en viktig kilde til energi og næring til cellene i tarmveggen.
De opportunistiske tarmbakteriene er nyttige for oss i moderate mengder, men mange ulike sykdommer kan oppstår når tarmbakteriene, gjærcellene, virus eller annet som vi trenger få eller ingen av kommer ut av kontroll og blir mange. De tar plassen de snille tarmbakteriene skulle hatt. De vanligste er: Bacteriods, Peptococci, Staphylococci, Streptococci, Bacilli, Clostridia, Gjær, Enterobacteria (Proteus, Clebsielli, Citrobacteria etc.) Fuzobacteria, Eubacteria and Catenobacteria. Ute av kontroll kan hver av disse avgi giftstoffer i slike mengder at det forårsaker alvorlige sykdommer. De vil også kunne lage hullet i tarmveggen slik at stoffer som ikke skulle vært over i blodbanen likevel kommer dit. det er hullene i tarmveggen som vanligvis er mekanismen for matinotleranser.
Bakteriene som er på gjennomreise i fordøyelseskanalen sammen med mat og drikke blir normalt holdt i sjakk av en film av snille tarmbakterier på veggen av vår fordøyelseskanal. Dette er vanligvis gram negative bacilli fra omgivelsene. Dersom vi ikke har nok snille tarmbakterier kan vi bli syke av disse gjennomreisende bakterier.
Tarmtottene heter villi, og har en overflate av enterocytter som utfører den avsluttende fasen av fordøyelsen og absorberer næringen fra maten. Enderocyttene må arbeider veldig hardt, så de trenger å være friske og spreke. De blir konstant fornyet ved at de blir til i dalbunnen, og beveger som opp til toppen av tarmtottene før de dør og tas med i strømmen gjennom tarmen og ut. For at næringsopptaket skal fungere må denne fornyelsesprosessen fungere. Fornyelsesprosessen er avhengig av at de snille tarmbakteriene er tilstede i et tilstrekkelig antall.
På overflaten av enterocytten er det microvilli med ensymer som er nødvendige for nedbrytingen av matmolekylene. Når fornyelsesprosessen av enterocyttene ikke fungerer blir microvilli gamle og dårlig fungerende. Dette medfører at maten ikke blir tilstrekkelig fordøyd og kan komme delevis nedbrutt over i blodstrømmen og gjøre stor skade. Eksempelvis rester fra gluten og melk kan ha opiate molekyler som kan nå hjernen og gi helt feile beskjeder til hjernen og imunsystemet.
Fiber i maten brytes ned av de snille tarmakteriene, slik at det blir bra næring for oss. Dersom vi ikke har et tilstrekkelig antall snille tarmbakterier så blir fiber mat til de opportunistiske tarmbakteriene slik at de kan bli flere. Dette gjør at eksempelvis betennelser av tarmveggen øker. Betennelser i tarmveggen gir diare.
I tillegg til fiber er også melkesukker Lactose avhengig av de snille tarmbakteriene for å bli nedbrutt på en god måte. Den aller beste bakterien til dette er den fysiologiske grenen av E.Coli.
Førstelinjeforsvaret for immunsystemet vårt er den biologiske filmen av snille tarmbakterier som beskytter tarmveggen vår. Eks. I celleveggen til Bifidobacteria produseres Muramil Dipeptid som aktiverer veksten av lymfocytter slik at celleveggen i en velfungerende tarm er tettpakket med lymfocytter klar til å beskytte kroppen mot alle invasjoner. Lymfosyttene produserer også sekretorisk immunglobulin A ( IgA) som har som oppgave å beskytte å beskytte slimhinnene ved å inaktivere og tilintetgjøre invaderende bakterier, virus, sopp og parasitter. Når det er en film av snille tarmbaktereier holder IgA seg ung og frisk, mens de eldes og dør hurtig når denne filmen mangler.
Uten tilstrekkelig antall snille tarmbakterier får neutrofiler og makrofager problemer. De samler seg i infisert og betent vev, og vil normalt renser opp ved å svelge og destruere virus, giftstoffer og avfall fra celler og bakterier.
Med en film av snille tarmbakterier på veggen i fordøyelseskanalen er det gunstig at cellene i tarmoverflaten og bakteriecellene bytter antigener. Dette øker effektiviteten i den lokale immunresponsen. Det uheldige er at mange av de sykdomsfremkallende mikrobene har den samme evnen til å bytte antigener med cellene i tarmveggen. Det spekuleres på om dette er mekanismen bak auto immune sykdommer der kroppen angriper sitt eget vev.
Th1 immunitetcellene er førstelinjeforsvaret, eks, IgA. Th2 er andrelinjeforsvaret som er ansvarlig for immunitet i kroppsvæskene i kroppen. De viktigst i andrelinjeforsvaret er Interlukiner 4,5,6 og10 samt alfa interferon og IgE. Immunglobulin E er herren over allergiske reaksjoner i kroppen. IgE er veldig aktiv i personer med astma, eksem, høyfeber og andre allergier. Når førstelinjeforsvaret til immunsystemet slipper angripere gjennom til andrelinjeforsvaret, som ikke er bygget for å forsvare et direkte angrep på denne måten blir IgE og andre overaktive. Når filmen med snille tarmbakterier ikke fungerer kommer hele immunforsvaret ut av balanse, med for lav Th1 og for høy Th2. Dette er vanlig å finne hos alle med GAPS tilstander i kroppen.
Et immunsystem blir underernært uten kontinuerlig tilførsel av næring, vitaminer, mineraler, aminosyrer og fett. Når de snille tarmbakteriene ikke har kontrollen vil de sykdomsfremkallende bakteriene ta deres plass gi fra seg toksiner og forgifte immunsystemet. Et immunsystem til en person med feil tarmflora vil lett være svekket pga næringsmangel, forgiftet og helt ute av balanse.
Boken har et eget kapittel om hva som er årsaken til at de snille tarmbakteriene ikke befolker tarmen vår som den skal. En viktig årsak er ulike antibiotikakurer som utrydder de snille tarmbakteriene og legger plassen åpen for de sykdomsfremkallende. Det er beskrevet hvordan de ulike typene antibiotika fungerer. Giftige stoffer vi får i oss fra omgivelsene spiller en rolle her. Det er også slik at barn ved fødselen får tarmbakteriene fra mor, og dersom hennes flora er forstyrret vil barnet overta denne. Babyer som får morsmelk har en mye bedre tarmflora enn de som får erstatning. Maten er en vesentlig faktor også for de som er forbi babystadiet. Stivelsesholdig mat og komplekse karbohydrater forer spesielt sopper og en del patogene bakterier.
Alle med en overvekst av sykdomsfremfallende bakterier og sopp i tarmen har sin egen helt personlige flora. Dette er årsaken til at symptomene som oppstår er så veldig ulike fra person til person.
Helbredelsen er billig og enkel, men vanskelig fordi det er uvant. Det tar tildels lang tid å bli bra, noen ganger flere år dersom tilstanden er alvorlig. Erfaringen, slik jeg forstå boken er at de som gjennomfører blir bra.
Det man skal spise i helbredelsesperioden er:
- Næringsrik mat uten fiber i starten, og med tilførsel av probiotika i form av fermentert mat.
Det man ikke skal spise når man er i en fase for å helbrede fordøyelsen er:
- Alle slags korn, og produkter fra korn og gressfrø.
- Alle stivelsesholdige grønnsaker: Poteter,søtpoteter, pastinakk, jordskokk og andre.
- Sukker
- Stivelsesholdige bønner og erter: Soyabønner, mungbønner, kikerter, eller bondebønner.
- Laktose og alt som inneholder dette: Flytende eller tørr melk, kommersielt produsert yoghurt, kulturmelk eller rømme.
Boken inneholder en detaljert beskrivelse av hva man skal spise i en introduksjonsdiett som går gjennom en opptrappingsperiode over 6 trinn. Det er også listet noen få viktige tilskudd.
